Innledning
"To dikt, "En vårnat" og "Til foråret", uttrykker hver for seg en følelse, men på forskjellige måter. I "En vårnat" bruker Welhaven ulike litterære virkemidler for å skape et unikt uttrykk.
Før jeg sammenligner diktene, vil jeg først analysere dem individuelt og plassere dem i sin litteraturhistoriske kontekst. Deretter vil jeg se nærmere på likheter og forskjeller mellom diktene og periodene de tilhører."
Utdrag
Welhaven beskriver den vakre naturen i all sin prakt, samtidig som han gir beskrivelsen en overnaturlig undertone, som i andre vers hvor han nevner alvene fra den nordiske folketroen.
Han bruker også personifiseringer som "den slumrende dal", "elvene nynne", "skyene svæve som svaner", "blide stråler" og "fromme skyer" for å gi naturen et mer levende preg. Dette gir en følelse av at naturen er mer enn det øyet kan se, og at det finnes en annen virkelighet bortenfor vår fatteevne.
I de to siste versene oppfordrer Welhaven leseren til å åpne øynene og ta imot all herligheten som omgir dem på en nydelig vårnatt.
Han sier at når man gjør dette, vil "mindernes scene" åpne seg, og man vil kunne se at naturen bringer tilbake gjenskin av fagrere dager. Naturen har en helbredende funksjon som kan lindre smerten i ens sinn og bringe tilbake minner om bedre tider.
Alt i alt gir diktet en opphøyet fremstilling av naturen, og lengselen etter denne opphøyde naturen er sterk. Welhaven viser at naturen ikke bare har en fysisk skjønnhet, men også en overnaturlig kraft og en helbredende funksjon som kan berolige og trøste oss.
Legg igjen en kommentar