Innholdsfortegnelse
Den gamle verda slår sprekker
Renessanse, humanisme og reformasjon
- Renessansen
- Humanismen
- Reformasjonen
- Den europeiske litteraturen
- Kunst og arkitektur
- Musikk i renessansen
- Norsk humanisme
Noen sentrale forfattere
- Miguel de Cervantes – (født 1547, død 1616)
- Michel de Montaigne (født 1533 – død 1592)
- William Shakespeare (født 1564 – død 1616)
Utdrag
Fra tiden etter svartedauden i 1349 og frem til 1600-tallet er det bevart svært få skriftlige tekster på norsk.
På denne tiden var det ikke mange som kunne lese og skrive, men folk fikk likevel kjennskap til litteratur gjennom religiøse sammenhenger og muntlig fortellertradisjon.
Forfattere ble hyret inn for å fremme makthaverne, støtte politiske eller religiøse ideer og skrive brev, historieverk og dagbøker, samt religiøse og kulturhistoriske tekster.
Mange av disse tekstene ble skrevet spesielt for spesielle anledninger. I Sør-Europa begynte kunst å frigjøre seg fra politiske og religiøse bånd og ble mer individuell og sentrert rundt menneskets evne til å tenke og føle selvstendig.
Denne tendensen spredte seg sakte nordover i Europa.
Rundt år 1500 begynte makthaverne å styre og kontrollere kunstneriske og intellektuelle aktiviteter. Likevel skapte et nytt åndelig og kulturelt klima en viss grad av frihet for å tenke i nye baner.
Det ble opprettet flere universiteter, europeerne oppdaget nye geografiske områder som Amerika, nye vitenskapelige oppdagelser (fysiske lover, nytt verdensbilde) endret oppfatningen av verden, og tekniske oppfinnelser som trykkekunsten gjorde hverdagen lettere – noe som innebar et klart brudd med middelalderen.
Renessanse, humanisme og reformasjon
Renessansen
Den kunstnerlige siden av dette bruddet blir kaldt renessansen. Ordet renessanse betyr ”å bli født på ny”.
Det er vanlig å si at renessansen begynte i Italia i 1350 med diktsamlingen Canzoniere (sang) av Francesco Petrarca. Samlingen til Petrarca inneholder 366 kjærlighetsdikt, for det meste sonetter.
Alle er til ei kvinne som heter Laura, og som dikteriet ser første gangen i ei kirke langfredag 1327. Etter møtet opplever han det som om han er født på ny.
Diktet er individuelle følelsesuttrykk, som framstiller mennesket som et enestående subjekt, ikke bare som en brikke i et spill.
Laura blir elsket som mennesket hun er, og ikke bare på grunn av den ideen hun representerer, slik det var vanlig i mellomalderlitteraturen.
Men ikke alt var nytt i renessansekunsten. Under slagordet ad fontes, søkte kunstnerne inspirasjon i den greske og romerske antikken.
De kopierte stilen fra den klassiske kulturen og blandet det med tanker og følelser som var aktuelle i samtiden.
Legg igjen en kommentar