Litteratur etter 1940

Innholdsfortegnelse
To Hovedretninger:
Perioden Fra 1940 Til 1950
Tradisjonen Fortsetter
Svik Og Kjærlighet: Sigurd Hoel Og Aksel Sandemose
Sigurd Hoel
Aksel Sandemose
Senrtallyrikk: Inger Hagerup Og Andrè Bjerke
Inger Hagerup
Andrè Bjerke
Eksperiment Og Fornyelse
Moderinsimens Formidler: Paal Brekke
Perioden Fra 1950 Til 1965
Tradisjonen Fortsetter
Indentitet Og Rolle: Agnar Mykle Og Johan Borgen
Agnar Mykle
Johan Borgen

Utdrag
TO HOVEDRETNINGER:
- Videreføringen av en langvarig tradisjon fra tiden før krigen fortsetter.

- Utforskning av nye formelle virkemidler og innovasjon er i fokus når det gjelder å fornye og eksperimentere.

PERIODEN FRA 1940 TIL 1950
Mennesker, samfunn og kultur ble dypt påvirket av den annen verdenskrig, og de varige konsekvensene var klare.

Okkupasjonen av Norge førte til at ytringsfriheten ble kontrollert og sensurert, og mange forfattere måtte enten gå i dekning, ble tatt til fange eller måtte flykte til utlandet. Det frie kulturlivet som en gang var, forsvant fullstendig i denne perioden.

Etterkrigstiden førte med seg nye litterære temaer, men med en tradisjonell skrivemåte. Bøker omkring krigens realiteter, krigsopplevelser, nazismens grusomheter, ansvar og skyld ble hyppig utforsket.

TRADISJONEN FORTSETTER
Litteraturen etter krigen fokuserte på temaer som skyldsspørsmål, svik, kjærlighet og ensomhet, og dette ble utforsket med bakgrunn i krigsopplevelser.

I prosaen fortsatte den psykologisk-realistiske romanformen fra 1930-årene å være populær. I lyrikken ble kampdiktene fra krigen og sentrale temaer i etterkrigsårene uttrykt uten eksperimentering med formen eller fornyelse av sjangeren.

SVIK OG KJÆRLIGHET: SIGURD HOEL OG AKSEL SANDEMOSE
- forsøker å se sammenhengen mellom barneår og voksenliv

- psykologisk

Oppmerksomheten rettes mot enkeltindividet, og deres liv, følelser og tanker blir beskrevet i detalj. Tilbakeblikk på barndom og oppvekst er ofte like viktig som den ytre handlingen.

SIGURD HOEL
- Møte ved milepelen (1947)

- Fortelleren ser tilbake på sin egen oppvekst for å finne svar på hvorfor noen valgte å bli nazister, mens andre ikke gjorde det.

- Nazistenes ideologi fanger ofte opp svake individer som har blitt utsatt for en streng oppdragelse.

- I konklusjonen blir det tydelig at hovedpersonen har en byrde på samvittigheten, da den som selv har blitt sviktet under krigen, senere sviktet andre.

Når hovedpersonen senere blir tatt av nazistene, blir vi som lesere mer opptatt av menneskelige tragedier hos dem som angav ham. Skillet mellom helt og sviker, motstandsmann og nazist, blir mindre fordi vi forstår psykologien bak sviket.

AKSEL SANDEMOSE
- Det er en skepsis til å bruke psykologi som den eneste forklaringen på menneskers livshistorie og skjebne.

o En flyktning krysser sine spor tar også opp samfunnets innvirkning på individet, som illustreres gjennom Janteloven.