Her gir vi deg hjelp og inspirasjon til analyse og tolkning av novellen «Skrive eller ikkje skrive».

Dette gjør vi ved å vise en rekke eksempler  på mulige analyser av momenter som oppbygning, fortellerteknikk, sjanger, språklige virkemidler og tema.

Oppgaveformuleringen er gitt til skriftlig eksamen i Norsk sidemål våren 2017:

Oppgaveformulering

Oppgave 2

Vedlegg:

  • Gunnhild Øyehaug: «Skrive eller ikkje skrive», 2016

Tolk novellen.

Kommentar: Du skal skrive om både form og innhold i novellen. Du skal bruke relevant fagspråk og konkrete eksempler fra teksten.

Fakta om novellen «Skrive eller ikkje skrive»

Forfatter: Gunnhild Øyehaug
Utgivelse: utgitt i novellesamlingen Draumeskrivar fra 2016
Sjanger: novelle

Utdrag
Oppbygging:
I dette avsnittet skal vi se nærmere på hvordan novellen er bygget opp.

Vi kommenterer innledningen, dilemmaet til hovedpersonen, vendepunktet og avslutningen.

Innledning:
Novellen «Skrive eller ikkje skrive» starter in medias res: «Victoria kan ikkje bestemme seg for om ho skal skrive eller ikkje skrive til han.»

På den måten blir vi som leser, kastet rett inn i handlingen. Vi skjønner at hovedpersonen er Victoria, og at hun har et dilemma: om hun skal skrive eller ikke skrive til en viss «han».

Denne måten å starte novellen på er typisk for sjangeren, og den vekker umiddelbart interessen hos leseren.

Vi blir nysgjerrige på hvem Victoria vurderer å skrive til, og hvorfor hun ikke klarer å bestemme seg.

Slik gjør Øyehaug oss interesserte i fortellingen allerede fra første setning.

Dilemma x3 – «skrive eller ikkje skrive»

Tittelen på novellen beskriver innholdet i teksten ganske presist: Hovedpersonen, Victoria, er i tvil om hun skal eller ikke skal skrive til Njål, som hun møtte på interiørmesse for noen dager siden.

Victoria begynner på tre ulike e-poster, og alle tre blir gjengitt i teksten, før hun sletter dem: «Ho skundar seg å skrive, prosa denne gongen (…).

Ho slettar mailen.» Novellen kan dermed sies å være bygget opp rundt det samme dilemmaet som gjentar seg tre ganger: hvorvidt hun skal skrive til Njål eller ikke.

For hver nye gang hun starter på et brev, øker spenningen hos oss som leser: Skal hun klare det denne gangen?

Særlig når hun starter på den tredje e-posten, forventer vi at hun skal sende den, siden man ofte lykkes, eller gjør noe annerledes, på tredje forsøk.

Dilemmaet knyttet til skrivingen av de tre e-postene øker gradvis spenningen i novellen, og dermed leserens interesse.

For hvert nye brev Victoria starter på, holder vi pusten. Spenningen dreier seg i stor grad om konsekvensen av Victorias valg:

Dersom hun velger å sende e-posten, er hun potensielt i ferd med å innlede et forhold til en annen mann, med alle de følgene det kan ha for henne og det nåværende livet hennes.

Vendepunkt og avslutning:
Som lesere forventer vi at vendepunktet skal komme da Victoria skriver den tredje e-posten, siden det er typisk at man gjør et annet valg den tredje gangen enn de to første.

Intensiteten i teksten har vokst ettersom hun har slettet de andre e-postene, og tempoet er høyt:

Ho skriv, rasande fort, som om språket vil forlate henne for alltid om ho ikkje skriv akkurat no: Men kjære N, / Å, kjære, kjære N, …