Her gir vi deg hjelp og inspirasjon til analyse og tolkning av novellen «Skrive eller ikkje skrive». Dette gjør vi ved å vise en rekke eksempler på mulige analyser av momenter som oppbygning, fortellerteknikk, sjanger, språklige virkemidler og tema.
Oppgaveformuleringen er gitt til skriftlig eksamen i Norsk sidemål våren 2017:
Oppgaveformulering
Oppgave 2
Vedlegg:
- Gunnhild Øyehaug: «Skrive eller ikkje skrive», 2016
Tolk novellen.
Kommentar: Du skal skrive om både form og innhold i novellen. Du skal bruke relevant fagspråk og konkrete eksempler fra teksten.
Fakta om novellen «Skrive eller ikkje skrive»
Forfatter: Gunnhild Øyehaug
Utgivelse: utgitt i novellesamlingen Draumeskrivar fra 2016
Sjanger: novelle
Utdrag
Oppbygging:
I dette avsnittet skal vi se nærmere på hvordan novellen er bygget opp. Vi kommenterer innledningen, dilemmaet til hovedpersonen, vendepunktet og avslutningen.
Innledning:
Novellen «Skrive eller ikkje skrive» starter in medias res: «Victoria kan ikkje bestemme seg for om ho skal skrive eller ikkje skrive til han.» På den måten blir vi som leser, kastet rett inn i handlingen. Vi skjønner at hovedpersonen er Victoria, og at hun har et dilemma: om hun skal skrive eller ikke skrive til en viss «han».
Denne måten å starte novellen på er typisk for sjangeren, og den vekker umiddelbart interessen hos leseren. Vi blir nysgjerrige på hvem Victoria vurderer å skrive til, og hvorfor hun ikke klarer å bestemme seg. Slik gjør Øyehaug oss interesserte i fortellingen allerede fra første setning.
Dilemma x3 – «skrive eller ikkje skrive»
Tittelen på novellen beskriver innholdet i teksten ganske presist: Hovedpersonen, Victoria, er i tvil om hun skal eller ikke skal skrive til Njål, som hun møtte på interiørmesse for noen dager siden.
Victoria begynner på tre ulike e-poster, og alle tre blir gjengitt i teksten, før hun sletter dem: «Ho skundar seg å skrive, prosa denne gongen (…). Ho slettar mailen.» Novellen kan dermed sies å være bygget opp rundt det samme dilemmaet som gjentar seg tre ganger: hvorvidt hun skal skrive til Njål eller ikke.
For hver nye gang hun starter på et brev, øker spenningen hos oss som leser: Skal hun klare det denne gangen? Særlig når hun starter på den tredje e-posten, forventer vi at hun skal sende den, siden man ofte lykkes, eller gjør noe annerledes, på tredje forsøk.
Dilemmaet knyttet til skrivingen av de tre e-postene øker gradvis spenningen i novellen, og dermed leserens interesse. For hvert nye brev Victoria starter på, holder vi pusten. Spenningen dreier seg i stor grad om konsekvensen av Victorias valg: Dersom hun velger å sende e-posten, er hun potensielt i ferd med å innlede et forhold til en annen mann, med alle de følgene det kan ha for henne og det nåværende livet hennes.
Vendepunkt og avslutning:
Som lesere forventer vi at vendepunktet skal komme da Victoria skriver den tredje e-posten, siden det er typisk at man gjør et annet valg den tredje gangen enn de to første. Intensiteten i teksten har vokst ettersom hun har slettet de andre e-postene, og tempoet er høyt:
Ho skriv, rasande fort, som om språket vil forlate henne for alltid om ho ikkje skriv akkurat no: Men kjære N, / Å, kjære, kjære N, …
Da hun sletter også denne e-posten, blir vi forvirret, og det ser ut til at klimakset vi forventet, ikke kommer. Hun går i stedet ned trappen for å ta imot mannen sin, som har kommet hjem. Når hun kommer ned, ser hun at det ikke er ham:
Ho kjem heilt ned, der står ikkje Ottar, men Njål, og drikk siste slurken av vatnet. Han ser på henne og smiler, har du ikkje lagt deg enno, nei, seier ho, og prøver å skjule overraskinga …
Fordi mannen i kjøkkenet er en annen enn den Victoria forventer, blir også vi som lesere overrasket, og pulsen stiger på ny: Hva skjer? Hvorfor er Njål plutselig i kjøkkenet? Victoria kjenner en gryende panikk, men vi får ikke vite hva som skjer videre.
Vendepunktet kommer dermed samtidig som novellen slutter, og etterlater leseren forvirret og skeptisk: Hva skjedde egentlig i denne scenen? Og hva betyr det at Victoria får panikk – er det ingen vei tilbake? Ser hun syner, eller skjer det virkelig? Den brå avslutningen gjør at vi blir sittende og fundere over hva vi har lest, og hva som faktisk har hendt. Slik øker forfatteren sjansen for at vi engasjerer oss i handlingen og husker novellen.