Her gir vi deg hjelp og inspirasjon til analyse og tolkning av novellen «Skrive eller ikkje skrive».
Dette gjør vi ved å vise en rekke eksempler på mulige analyser av momenter som oppbygning, fortellerteknikk, sjanger, språklige virkemidler og tema.
Oppgaveformuleringen er gitt til skriftlig eksamen i Norsk sidemål våren 2017:
Oppgaveformulering
Oppgave 2
Vedlegg:
- Gunnhild Øyehaug: «Skrive eller ikkje skrive», 2016
Tolk novellen.
Kommentar: Du skal skrive om både form og innhold i novellen. Du skal bruke relevant fagspråk og konkrete eksempler fra teksten.
Fakta om novellen «Skrive eller ikkje skrive»
Forfatter: Gunnhild Øyehaug
Utgivelse: utgitt i novellesamlingen Draumeskrivar fra 2016
Sjanger: novelle
Utdrag
Oppbygging:
I dette avsnittet skal vi se nærmere på hvordan novellen er bygget opp.
Vi kommenterer innledningen, dilemmaet til hovedpersonen, vendepunktet og avslutningen.
Innledning:
Novellen «Skrive eller ikkje skrive» starter in medias res: «Victoria kan ikkje bestemme seg for om ho skal skrive eller ikkje skrive til han.»
På den måten blir vi som leser, kastet rett inn i handlingen. Vi skjønner at hovedpersonen er Victoria, og at hun har et dilemma: om hun skal skrive eller ikke skrive til en viss «han».
Denne måten å starte novellen på er typisk for sjangeren, og den vekker umiddelbart interessen hos leseren.
Vi blir nysgjerrige på hvem Victoria vurderer å skrive til, og hvorfor hun ikke klarer å bestemme seg.
Slik gjør Øyehaug oss interesserte i fortellingen allerede fra første setning.
Dilemma x3 – «skrive eller ikkje skrive»
Tittelen på novellen beskriver innholdet i teksten ganske presist: Hovedpersonen, Victoria, er i tvil om hun skal eller ikke skal skrive til Njål, som hun møtte på interiørmesse for noen dager siden.
Victoria begynner på tre ulike e-poster, og alle tre blir gjengitt i teksten, før hun sletter dem: «Ho skundar seg å skrive, prosa denne gongen (…).
Ho slettar mailen.» Novellen kan dermed sies å være bygget opp rundt det samme dilemmaet som gjentar seg tre ganger: hvorvidt hun skal skrive til Njål eller ikke.
For hver nye gang hun starter på et brev, øker spenningen hos oss som leser: Skal hun klare det denne gangen?
Særlig når hun starter på den tredje e-posten, forventer vi at hun skal sende den, siden man ofte lykkes, eller gjør noe annerledes, på tredje forsøk.
Dilemmaet knyttet til skrivingen av de tre e-postene øker gradvis spenningen i novellen, og dermed leserens interesse.
For hvert nye brev Victoria starter på, holder vi pusten. Spenningen dreier seg i stor grad om konsekvensen av Victorias valg:
Dersom hun velger å sende e-posten, er hun potensielt i ferd med å innlede et forhold til en annen mann, med alle de følgene det kan ha for henne og det nåværende livet hennes.
Vendepunkt og avslutning:
Som lesere forventer vi at vendepunktet skal komme da Victoria skriver den tredje e-posten, siden det er typisk at man gjør et annet valg den tredje gangen enn de to første.
Intensiteten i teksten har vokst ettersom hun har slettet de andre e-postene, og tempoet er høyt:
Ho skriv, rasande fort, som om språket vil forlate henne for alltid om ho ikkje skriv akkurat no: Men kjære N, / Å, kjære, kjære N, …
Legg igjen en kommentar