Nationalitet og kultur | Kortsvar i Norsk sidemål | Vår 2017

Beskrivelse av oppgaver
Kortsvarsoppgåve Moltke Moe Nationalitet og kultur 1909
Gjør kort greier for språksynet til Moe slik det fremgår i den vedlagte teksten. Forklar hvordan han bruker språklige virkemidler i utdraget for å argumentere for synet sitt.
Kommentar: Du skal besvare en presis måte og bruke relevant fagspråk

Utdrag
På starten av 1900-tallet eksisterte det to skriftspråk i Norge, landsmål og riksmål (dagens nynorsk og bokmål). Mange syntes denne situasjonen var unødvendig for et lite land som Norge, og det ble et mål for myndighetene at de to språkene på sikt skulle smelte sammen til ett.

Landsmålet – nynorsken – var et skriftspråk basert på innsamlingsarbeidet til Ivar Aasen på midten av 1800-tallet. Han reiste rundt i store deler av landet, skrev ned ordformer, uttale og bøyingsmåter fra dialektene, og konstruerte, på bakgrunn av det innsamlede materialet, et skriftspråk som skulle gjelde for hele landet.

Riksmålet tok utgangspunkt i det danske skriftspråket. Det var dette de fleste som hadde utdannelse, eller som arbeidet i staten og kirken, brukte, ettersom de hadde fått utdannelse og opplæring på dansk. Etter hvert ble det danske riksmålet fornorsket: Danske ord, stavingsmåter og bøyingsformer ble byttet ut med norske, og Knud Knudsen var en viktig pådriver i dette arbeidet.

Sammenstilling
Moe setter konsekvent de to språkene, det de representerer, og trekk ved språkene opp mot hverandre, slik at det danner seg to tydelige bilder:
Vi kan ikke skjære bort hverken vår gamle historie eller vår senere historie, kan ikke sette hverken bygd eller by utenfor.
Her er ikke spørsmål om et enten–eller, men om et både–og.

… her er to elver: én – bynorsk – for byene og største delen av den høyere dannelse (ennå er den den bredeste og mektigste); og en – landsnorsk – for den alt overveiende del av bygdene …
På denne måten gjør han det klart at det dreier seg om to likeverdige, klart definerte språk, som hvert representerer viktige elementer i norsk historie og kultur. De to språkene fremstår dermed som to tydelige enheter, og det virker ganske enkelt å skulle forene dem:

De representerer ulike grupper, og en sammensmelting vil derfor bety representasjon for alle.
I tillegg skaper disse sammenstillingene flyt i teksten: De gjør teksten rytmisk og behagelig å lese.

Få gratis tilgang til oppgaven

Last opp en av dine egne oppgaver og få tilgang til denne. Det tar bare 2 minutter