Jeg har aldri sett elg og Reklame for geitost | Norsk sidemål | Vår 2017

Fakta om «Jeg har aldri sett elg»

Låtskriver: No. 4 (popgruppe fra Oslo)
Utgivelse: 2017
Sjanger: poplåt

Fakta om reklame for geitost

Avsender: TINE
Trykket: 2008
Sjanger: reklameannonse for geitost/brunost

Beskrivelse av oppgaver
Langsvar ooppgave 2 no 4 Jeg har aldri sett elg 2016 Reklame for geitost 2008 Forklar hvordan ulike forestillinger om det norske kommer til uttrykk i de to tekstvedleggene. Vurder hvorfor tradisjonelle norske motiv er populære i dag, for eksempel i reklame, tv-produksjoner, film og litteratur.

Kommentar: Oppgaven er todelt. I den første delen skal du bruke konkrete eksempler fra tekstvedleggene. I den andre delen skal du bruke relevante eksempler du kjenner til, og vise evne til selvstendig refleksjon.

Innledning
Tradisjonelle norske motiv er populære i ulike samtidstekstar. Teksten ”Jeg har aldri sett elg” av Nå. 4 og reklameannonsen for brunost fra Tine er gode eksempler på nett dette. Den moderne litteraturen viser oss et folk som søker tilbake til naturen og uttrykker stoltheita sin over alt det vakre vi har her i Norge, og det kan være gjentatte grunner til dette.

”Jeg har aldri sett elg” er skreven av popgruppa Nå.4 . Teksten handler om en som kjenner på at hun eller han ”burde… reist hele jordet rundt”, men vil bli her i Norge for å oppleve det dette landet har å by på, i form av alt ”fra høye fjell til små laguner, viden vidder og helle juv”. Temaet for teksten er at i ønsket vårt om å realisere oss selve og bli en del av det internasjonale samfunnet, overser vi kanskje alle de muligheten en har rett utenfor stuedøra. Jeg-personen i teksten framholder at det er noe unødvendig å reise jorden rundt på jakt etter eventyr, for eksempel i form av ville dyr som ”hai, gepard og panter” når en ikke en gang har sett elg her hjemme i Oslomarka.

Utdrag
Snø
Den hvite snøen er også et vanlig element når den norske naturen beskrives: Hvis folk i andre land i det hele tatt har hørt om Norge, har de gjerne hørt om kulden, snøen og isbjørner. I tillegg er det karakteristisk at vi har tydelige årstider her: Vinter, vår, sommer og høst er klart definerte perioder med forskjellig klima, iallfall i store deler av landet.

No. 4 skriver om alle disse værtypene: «Da, blir jeg heller her/
Hvor det finnes sau, og hest og måke/Sol og regn, og snø og tåke» (vers 22). I reklamen for geitost ligger det fonner med snø helt i forgrunnen, mens fjellene i bakgrunnen er snødekte. Kvinnen på bildet har et snøbrett i hendene, og er tydeligvis ute for å kjøre i snøen.

Også snøen er noe av det som gjør norsk natur så spesiell: Særlig i innlandet og i nord ligger den store deler av året, og vi har dyrearter som kun lever i snøfylte områder. Å leve med snø og kulde er også noe som definerer oss som innbyggere: Vi måker oppkjørselen, vi isbader, vi fisker med pilk gjennom isen og vi går på ski. Vi er vant til snø, det er en kompetanse vi har, og nordmenn ler når de i England må stenge flyplassene sine på grunn av noen millimeter med sludd.

Ved å plassere reklamemodellen i et landskap omgitt av snø, spiller TINE på denne forestillingen av nordmenn som snøvante: Ikke bare lever vi med snøen, vi omfavner den og oppsøker den. Det er altså typisk norsk å være glad i snø – vi er som kjent født med ski på beina.

Få gratis tilgang til oppgaven

Last opp en av dine egne oppgaver og få tilgang til denne. Det tar bare 2 minutter