Innledning
Synet er uklart. Alt er omgitt av mørke. Langt borte skimtes en form i skyggene, mens en buldrende lyd bryter stillheten på avstand. Klærne henger tungt på kroppen og regnet fortsetter å strømme nedover.
Alt er gjennomvått. Tårene blander seg med regndråpene og blir ubemerket. Selv om kulden kan holdes på avstand, er smerten inne i en uutholdelig.
Følelser av ensomhet og forlatthet tar overhånd. Det er så stille, bare lyden av ens eget hjerte som slår kan høres.
Utdrag
Hun stopper opp og lytter oppmerksomt. Fuglene har begynt å kvitre høyt og urolig, og hun vet at det er et tegn på at noe er galt.
Hun står stille som en statue og venter, og så får hun øye på noe som beveger seg i det fjerne. Formen stopper plutselig og ser rett på henne.
Det er vanskelig å se, men hun føler på en merkelig måte at hun kjenner igjen denne personen. Det kan ikke være mulig, men hun vet at det er ham.
Hun forsøker å strekke seg så langt hun kan for å få et bedre blikk på ham, men i det samme snubler hun og griper tak i en grein for å holde seg oppe. Det er for sent. Med bare én hånd prøver hun å holde seg fast så godt hun kan.
Legg igjen en kommentar