Innledning
Mitt hjerte ble knust da jeg innså at min drøm om å være mer enn bare venner var umulig å oppnå. Jeg drømmer fortsatt om at han en dag vil føle det samme for meg, og at vi kan være som vi var før.
Men jeg vet at det er en drøm som kanskje aldri vil bli oppfylt. Likevel vil jeg aldri glemme tiden vi tilbrakte sammen, og jeg vil alltid huske den kalde vinteren da jeg først møtte ham.
Andreas og jeg var en del av samme vennegjeng, og det var gjennom disse felles vennene at vi ble kjent. Vi var venner, men jeg ønsket alltid å være mer enn det.
Jeg kunne ikke unngå å legge merke til hans kjekke trekk, hans vakre øyne og det fantastiske smilet hans. Men jeg visste også at han var uoppnåelig for meg, og at mine følelser ville forbli ubesvarte.
Selv om det er smertefullt å tenke tilbake på, vil jeg aldri glemme tiden vi tilbrakte sammen. Jeg drømmer fortsatt om at en dag vil han føle det samme for meg, men jeg vet at jeg må akseptere virkeligheten og gå videre. Livet går videre, og jeg vil alltid huske Andreas som en viktig del av mitt liv.
Utdrag
Dagen hadde vært kaotisk, og vi bestemte oss for å ta trikken til Jar, selv om ingen av våre bekjente var hjemme. Selv om det var en tilfeldig avgjørelse, ble det en uforglemmelig dag fylt med flørting og latter.
Andreas og jeg endte opp med å tilbringe flere timer sammen, pratende og leende. Han strøk meg over håret mens han så på meg med et intenst blikk som om han aldri ville slippe meg ut av syne.
Denne fantastiske stemningen fortsatte hele uken mens vi så hverandre hver dag. Mine venninner var overbevist om at noe seriøst ville skje mellom oss, men jeg var skeptisk. Jeg trodde ikke at våre øyeblikk sammen ville føre til noe mer enn vennskap.
Det nye skoleåret var i gang, og for en eller annen grunn snakket vi ikke mye med hverandre de første to ukene. Det var bare noen små "hei" og "hallo" her og der, men ingenting mer. Vi prøvde å holde kontakten over MSN, men det føltes merkelig og anstrengt.
Noe hadde skjedd mellom Håkon og Andreas, og de var ikke lenger venner. Jeg visste ikke hva som hadde skjedd, men Håkon var også sur på meg.
Kanskje han hadde funnet ut at jeg hadde vært i kontakt med Andreas mens jeg egentlig skulle flørte med ham? Kanskje han hadde misforstått alt, og det var derfor alt føltes så rart mellom oss.
Legg igjen en kommentar