Innledning
Britt Karin Larsen er en forfatter som kanskje ikke er så kjent for alle, men hun har skrevet en mengde ungdomsnoveller som er verdt å få med seg. En av hennes noveller handler om en ung jente på 16-17 år som bor sammen med sin mor.

Foreldrene hennes har nettopp gått fra hverandre, og dette har vært en tøff tid for både henne og moren. Faren har funnet seg en ny kjæreste, og moren prøver å finne lykken igjen med en mann ved navn Wilhelm.

Jenta sliter med å godta Wilhelm som en "ny far" og dette sårer både moren og Wilhelm. Men etter hvert begynner hun å se hvor mye Wilhelm bryr seg om henne - han lager mat til henne og gir henne en kattunge til bursdagen sin, noe faren aldri gjorde.

Til slutt bestemmer hun seg for å gi ham en sjanse og innser at han egentlig ikke har gjort henne noe galt. Mens hun prøver å takle sine egne familieproblemer, forelsker jenta seg i en gutt ved navn Daniel som har begynt i klassen hennes.

Hun beundrer hans lange, flotte hår samlet i en hestehale og hans fine bellonagenser. En kveld på en fest hos bestevenninnen Mia, blir Daniel og Mia sittende sammen i sofaen.

Mia spør senere om hun er sint på henne, men jenta har egentlig ingen grunn til å være sur - hun var jo ikke sammen med Daniel eller noe sånt. Etter denne festen begynner Mia og Daniel å date, men etter en stund forteller Mia at det ikke kommer til å fungere mellom dem og at jenta kan ta Daniel om hun vil.

Innholdsfortegnelse
Komposisjon:
Spenningskurve:
Forteller og synsvinkel:
Personer og miljø:
Språkbruk:
Symbolikk:

Utdrag
Historien i novellen starter med en retrospektiv fortelling der hovedpersonen forteller om sin første møte med Wilhelm, og hvordan hun først ikke klarte å like ham.

Deretter hopper hun frem og tilbake i tid, mellom å beskrive hva som skjer mellom henne, moren og Wilhelm, og hva som skjer mellom henne, Mia og Daniel på festen.

Til slutt, i en kronologisk avslutning på novellen, forteller hovedpersonen om hvordan Mia informerer henne om at det er slutt mellom henne og Daniel. Mia gir henne tillatelse til å ta ham hvis hun ønsker det.

Dagen etter på skolen, svarer hovedpersonen endelig Wilhelm når han spør hvordan dagen hennes var. Wilhelm blir strålende glad, og et bredt smil brer seg over hans skjeggete kinn. Det virker som om hovedpersonen endelig er litt mer åpen for å gi ham en sjanse.