Innledning
Jeg har nettopp fullført en rørende og imponerende roman ved navn "Tegn til kjærlighet". Boken ble forfattet av Jan Kjærstad og ble publisert av forlaget Aschehoug i 2002.
Selv om "Tegn til kjærlighet" har noen likhetstrekk med Kjærstads tidligere bok "Kjærlighet i koleraens tid", mener kritikerne at den ikke når samme nivå som sistnevnte.
Likevel er "Tegn til kjærlighet" en kraftfull bok som tar for seg ideen om å oppnå det umulige og fremstiller kjærligheten som sterkere enn døden.
Romanen viser oss at skriftens verden er mer kraftfull enn det vi ofte tror, og den får oss til å reflektere over våre egne liv og handlinger, spesielt når det gjelder vår tolkning av kjærlighet og dens verden.
Hovedkarakteren i boken er besatt av skriften og dens betydning for mennesket på en overnaturlig måte. Alt i alt er "Tegn til kjærlighet" en roman som hovedsakelig omhandler kjærlighet og dens betydning, og den er vel verdt å lese.
Utdrag
I boka "Tegn til kjærlighet" følger vi hovedpersonen Cecilia, som er jeg-fortelleren og gir oss et personlig innblikk i sin egen livshistorie. Hun reflekterer over både fortid og nåtid, og deler åpent om sine oppfatninger og meninger.
Cecilia beskriver både positive og negative hendelser, samt ting hun angrer på mer enn andre. Hun forteller også om hva som har formet oppveksten hennes og hva som har ført til hennes interesse for skrift og symboler.
Cecilia har opplevd flere kjærlighetsforhold som har endt i tragedie, noe som har ført til at hun har mistet troen på ekte kjærlighet. Selv om hun er sterk psykisk på andre områder, kan hun være svak når det gjelder kjærlighet og skrift.
Likevel oppfatter jeg henne som en sterk person som stadig søker utfordringer og svar på livets undringer. Cecilia er pliktoppfyllende, flink i jobben sin og tør å ytre sin egen mening.
Skrift og symboler er hennes store lidenskap, og hun ser på det som en måte å formidle noe viktig og betydningsfullt.
Cecilia er en stille person som ikke slipper personer tett innpå seg med det samme, noe som kan gjøre henne mystisk og innestengt i andres øyne.
Gjennom å la Cecilia være jeg-fortelleren får vi som lesere et større innblikk i hvordan kjærlighet påvirker hennes liv og hvor mye det betyr for henne.
Hennes refleksjoner om skrift og symboler får oss til å undre oss over hvor stor innvirkning det egentlig har på oss som mennesker. Alt i alt synes jeg Cecilia formidler sin historie på en utmerket måte.
Legg igjen en kommentar