• Norsk
  • Utdanning: Vg2
  • Karakter: 5
  • Ord: 1054

Innledning
I denne fagteksten skal jeg plassere tekstene i en kulturhistorisk sammenheng og finne eksempler på og sammenlikne hvordan følelser blir beskrevet i utdragene.

Utdragene jeg skal sammenlikne er «Tristan og Isolde» og «Tormod Kolbrunarskald døyr».

I den høviske litteraturen finner vi middelaldersk ridderdiktning. Disse tekstene forteller om modige riddere, heltedåder og uoppnåelig kjærlighet.

Mye av litteraturen omhandler hvor galt det kan gå når kjærligheten kommer ut av kontroll. Vi ser at det fortsatt gjelder i dag, hvor lidenskap og kjærlighet kan føre til tragedier. Ridderdiktningen gjorde at det ble innført et nytt syn på kjærlighet.

Fra det gamle samfunnet var ekteskap og kjærlighet basert på en avtale mellom slekter. I disse ridderdiktningene får følelser en sterkere betydning.

Utdrag
I den norrøne litteraturen blir tanker og følelser beskrevet gjennom det mennesket gjør og sier.

Vi ser personene fra utsiden og får ikke vite deres tanker og svært lite følelser. I begge disse utdragene er det et raskt referat av de dramatiske handlingene og høydepunktene.

Fortellingene er skrevet i fortid og de er skrevet autoralt hvor fortelleren ser alt utenfra. Dette gir et inntrykk av objektivitet, der leseren selv må gjøre seg en oppfatning av hva som skjer.

Det er brukt få skildringer som gjør at leseren må danne seg bilder av hvordan personene i handlingen ser ut.

I teksten om Tristan og Isolde blir følelsene beskrevet lengselsfullt. Kjærligheten deres er umulig å oppnå og de blir fortært av lengsel etter hverandre.

Det er skrevet i teksten: «hun ville hate han, og hun kunne det ikke, og harmedes i sitt indre over denne ømhet som var mere smertefull enn hat».

Dette viser til at de ikke kan få hverandre, men er dømt til å elske hverandre likevel. Det blir vist medlidenhet, omsorg og kjærlighet i setningene:

«Hun la sin arm på Tristans skulder, tårene fordunklet glansen i hennes øyne, og henne slepper skalv» og «De så på hverandre i stillhet som om de var forvirret og fortryllet av hverandre».

Det ender med at de trosser alt og alle og overgir seg til kjærligheten, bundet sammen for evig. I setningen: «Da trykket han sine lepper mot hennes», er da de finner ut at de ikke kan leve uten hverandre og overgir seg.

Den neste teksten om Tormod Kolbrunarskald viser til helt andre følelser. I denne teksten blir det ikke vist til kjærlighet, men heller hat mot fiender og smerte.