Innledning
Modernismen var en litterær tidsepoke som vokste frem på tidlig 1900-tallet og utover. Det som kjennetegner denne epoken er et breiere fokus på enkeltmennesket og livsfølelse preget av storby og fremmedgjøring.

Spesielt med de litterære verkene til Rolf Jacobsen og Lars saabye Christensen kan man se trekk av modernismen.

Begge forfatteren har hatt stor innflytelse i Norsk lyrikk; spesielt med diktene «Aldri før» av Jacobsen og «mayday» av Christensen.

Under denne analysen skal vi derfor ta for oss disse to diktene, og se på deres form, innhold og se på hvordan modernistiske trekk blir gjenspeilet i deres verk.

Utdrag
«Aldri før» og «Mayday» bruker en rekke forskjellige språklige virkemidler for å fremheve diktets motiv og tema. Et språklig virkemiddel man finner i «Aldri før» er gjentagelse.

Tittelen i diktet blir blant annet gjentatt 6 ganger, noe som kan være med på å fremheve temaet. Sammenlignet med «mayday» ser vi så si ingen gjentagelser, noe som skiller de to diktene.

I tillegg til gjentakelse finner vi også besjeling i Jacobsens dikt: «hjertene er blitt så mørkredde av angst» og «Hjertene» kan ikke være «mørkredde av angst».

Med dette prøver forfatteren å gjengi at den teknologiske utviklingen er så betydelig at samfunnet ikke lenger klarer å henge med de tradisjonelle trekkene i samfunnet.

Diktet gir derfor en negativ oppfatning til teknologien. Det er også en rekke literære virkemidler i «mayday».

Blant annet ser vi bruken av sammenligning, noe man ikke ser spor av i «Aldri før». For det første sammenligner jeget mobiltelefonen med en «teddybjørn».

En teddybjørn kan assosieres med kjærlighet og omsorg, og forfatteren prøver derfor å formidle at mobiltelefonen er det som idag gjengir «følelsene» en teddybjørn gir.

«Mayday» bruker også det lyriske jeget som et virkemiddel, og formidler det som sterk bevissthet, noe som også gengir tittelen «mayday».

Når forfatteren skriver «det tviler jeg på» viser det til det lyriske jeget som er skeptisk til det moderne samfunnet.

Navnløse jegfortellere, slik vi ser i diktet «(mayday)» var typisk i modernismen, hvor de var skeptiske til det moderne samfunn og fremhevet mennskets indre følelse.