Stillheten efterpå | Rolf Jacobsen

Utdrag
"Diktet "Stillheten etterpå" er en del av en av de mest dystre diktsamlingene til Rolf Jacobsen. Mørket har her fått lov til å bre seg fritt, og det virker som om stillheten til resignasjon skjuler seg i Jacobsens mørke. Men det finnes likevel små tegn på at noe vil overleve døden.

Jacobsen forteller med forsiktige ord og sanselige bilder at vi trenger stillheten som en motvekt til støyen og stresset som den moderne verden påfører oss.

Han understreker at det ikke er tingene i seg selv, men stillheten bak dem, som er viktig. Denne stillheten kan fortelle oss at noe lever videre, selv om tingene ikke gjør det.

Det første verset i diktet kan virke moraliserende da leseren blir oppfordret til å legge fra seg distraksjonene fra den moderne sivilisasjonen.

Samtidig kan man få inntrykk av at dikteren vet noe om oss og hvordan vi reagerer på stillheten. Kanskje mener han at vi er redde for stillheten bak tingene?

Diktet er holdt sammen av gjentagelser, rytme og sterke bilder som fungerer som små knagger som sansene våre henger seg fast på.

Med bilder på små og sårbare ting, som fugleungen, får vi muligheten til å nærme oss noe som ligger bak det konkrete. Bildet av fugleungen viser at Jacobsen stiller to virkeligheter mot hverandre.

Den ene er sterk men intetsigende, og den andre står i sterk kontrast med sin vare natur. Den andre virkeligheten er naturen, som er grunnlaget for vår eksistens og som alltid ligger der i og rundt oss, men som er trengt tilbake."