Telemarksjenter av Rolf Groven | Tolkningsoppgave

Utdrag
Maleriet "Telemarksjenter" av Erik Werenskiold fra 1883 er velkjent for mange kunstinteresserte. Dette mesterverket er hengt opp på Nasjonalgalleriet og fanger øyeblikket da to unge jenter, iført Telemarksbunad, hviler inntil et gjerde og betrakter det billedskjønne landskapet.

De grønne enger og fjerne husene skaper en atmosfære av enestående ro. Men i 2007 bestemte kunstneren Rolf Groven seg for å utfordre dette ikoniske verkets konvensjoner ved å skape sin egen tolkning, kalt "Telemarksjenter (fritt etter Werenskiold)".

Selv om Telemarksjentene forblir hovedmotivet i Grovens bilde, har han tatt dristige skritt for å endre perspektivet på det idylliske landskapet. I stedet for frodige enger og fjerne hus har Groven erstattet det med en imponerende motorvei og flere atomkraftverk.

Denne drastiske endringen utfordrer vår opprinnelige oppfatning og tvinger oss til å reflektere over hvorfor Groven valgte å erstatte den vakre naturen med noe som de færreste ville anse som vakkert.

Grovens bilde fungerer som en kritisk kommentar til Werenskiolds opprinnelige verk. Mens Werenskiold nøye gjenskapte både landskapet og jentenes realisme, gir Grovens verk oss et glimt av moderniteten på en tvetydig måte.

Det viser hvordan vi er avhengige av motorveier, biler og kraftverk for vår daglige eksistens, samtidig som det ødelegger vår vakre natur. Bildet fragmenteres for å gjenspeile den splittelsen som eksisterer i vår tid, hvor gamle tradisjoner og verdier kolliderer med det moderne.

Det er viktig å merke seg at da Erik Werenskiold malte sitt verk i 1883, befant samfunnet seg midt i det moderne gjennombruddet, selv om hans bilde ikke helt passet inn i denne epoken.

Mens det moderne gjennombruddet favoriserte naturalisme og realisme for å avdekke den grusomme virkeligheten, ga Werenskiold oss i stedet en romantisk tolkning av naturen. Han malte et harmonisk og idealisert bilde som bevarer skjønnheten og idyllen i øyeblikket.