Innledning
I løpet av en skoledag må jeg kunne uttrykke meg på tre forskjellige språk i tillegg til mitt hovedspråk. Kan du forestille deg hvor morsomt det egentlig er?
Det begynner med "Ich heiße" i tysktimen, etterfulgt av "My name is" i engelsktime, og senere på dagen, i den sjarmerende nynorsktimen, må jeg plutselig bytte til "Eg heiter"!
Selv om det er klart at jeg blir et språkgeni, så lurer jeg på om vi virkelig trenger alle disse språkene? Eller er det bare unødvendig?
Utdrag
Selv om engelsk er viktig for oss, kan det true norsk? Det er åpenbart at språket vårt stadig blir påvirket av engelske ord og uttrykk, og det internasjonale språket har i stor grad okkupert vår dagligdagse tale.
For å være ærlig, snakker jeg en blanding av norsk og engelsk, og føler meg akkurat som andre 15-åringer i Norge. Derfor er det mer nødvendig enn noen gang å ha flere norsktimer i timeplanen. Vi nordmenn trenger norsk, slik vi alltid har gjort. Og slik vil det alltid være.
Nynorsken, igjen. Mens jeg tok nynorsk-eksamen i dag, har jeg i minst en time bare tenkt på hvor lite fornuftig det er å ha nynorsk. Jeg burde egentlig kunne presentere en rekke sterke argumenter mot nynorsk, men det kan jeg ikke.
Jeg kan bare si at det gjør meg utrolig språkforvirret! Bokmål fungerer helt fint for meg, og det burde det gjøre for resten av den norske befolkningen også.
Legg igjen en kommentar