Innledning
Det er morgen. En tidlig mandag morgen. Fuglene kvitrer. Det er kaldt og ganske fuktig. I et lite blått hus på Norges vestkant ligger Randi i senga si med et godt tak om Brum.
Bamsen hennes som hun fikk til gebursdagen av moren da hun var bare fire år gammel. Hun gråter, kjenner tårene i munnen.
De renner nedover kinnet hennes. Hun trekker dyna godt over seg. Aldri vil hun stå opp. Ikke så lenge hun lever.
Angsten kryper gjennom henne, langsom og seig, gjennom de trange blodårene hennes.
Utdrag
Det er vår. Trærne har begynt å få knupper på grenene på de store trærne som strekker seg over skoleporten. På porten henger det et skilt.
Ungdomsskole står det på skiltet. Randi tar forsiktig ett par skritt inn i skolegården. Hun er veldig nervøs. «Dette går så bra så» sier hun til seg selv, men hun tror ikke helt på det.
For der borte står de, Hege og gjengen hennes. De ser stygt bort på henne, som om hun var et dyr som bare ventet på å bli slaktet og lagt i kjøttdisken.
Randi følger ikke med i timen. Hun sitter bare og tenker. Er redd og gruer seg til neste friminutt. Klokka ringer. Alle elevene stormer mot døra.
Alle utenom en, Randi. Da hun kommer ut trekker hun litt frisk luft og stiller seg borti et hjørne. Står helt alene. Har ingen å snakke med.
Hege får plutselig øye på henne, og kommer gående bortover. Bortover mot Randi. Randi blir skjelven, frykten kommer susende gjennom henne og hun blir helt stiv. Stiv av skrekk.
Legg igjen en kommentar