Alene, sammen med andre | Dopper | Norsk

Innledning
Erlend Loe er en av Norges mest anerkjente forfattere. Han legger vekt på store og små problemer gjennom et enkelt og kortfattet språk.

Ved å underdrive de alvorlige temaene, og overdrive de mindre viktige problemene skaper Loe en slags humor som får leseren til å trekke på smilebåndet selv under de mest absurde scener.

Hovedpersonen får i mange av bøkene et sammenbrudd som fører til isolasjon og fremmedgjøring av samfunnet. Det gjør de som oftest for å finne ut nøkkelen til lykke.

Dette skjer også i romanen Doppler, som handler om Andreas Doppler som tar avstand fra samfunnet og mennesker etter et stygt fall på sykkelen og farens død.

Han sier hele tiden at han ikke liker folk og velger derfor å flytte helt alene i et telt i osloskogen.

Men gjennom romanen knytter han allikevel bånd med en rekke andre mennesker, og en elgkalv.

Utdrag
Andreas Doppler er en vellykket familiefar med solid jobb, kone, familie og bolig på Oslos beste vest.

Et solid og trygt liv som de fleste andre menn gjerne kunne tenke seg.

Men etter fallet på sykkelen sin kombinert med farens død skjønner Doppler at det er akkurat dette han ikke ønsker.

Han velger derfor å flytte opp i skogen i et telt alene for slippe å være i nærheten av folk og for at folk skal slippe å være i nærheten av han.

Hovedgrunnen for at han misliker folk er dagens samfunns krav på flinkhet.

Flinkheten tvinger mennesker til å velge det samfunnet vil de skal velge isteden for tenke selv og finne ut hva de vil selv; ”jeg har pustet flinkhet og gradvis mistet livet”.

Det er grunnlaget hans for å ikke like mennesker, de styres av ønsket om å være flink og tilfredsstille andre; ”Ingenting bekymrer meg mindre enn hva folk tror.

Folk kan tro hva de vil. Jeg liker dem uansett stort sett ikke og respekterer sjelden deres meninger.”

På tross av Dopplers hatstanker om mennesker, og hans ønske om å være totalt alene, får han i starten av romanen et sterkt bånd til elgkalven Bongo.

Etter å ha drept moren til Bongo for ikke å dø av sult blir Bongo Dopplers mest trofaste og lojale venn.

De spiller ludo sammen og har dype samtaler; ”…, og da jeg våknet i dag, ble vi liggende å se på hverandre på en nær og intim måte som jeg sjelden har opplevd med mennesker.

Jeg tror ikke jeg engang har opplevd det med min.