Innholdsfortegnelse
Arv og miljø – Kap. 1
Å lage nye celler
Formering
Mendels arvelære
Arvelige egenskaper
Vi kan arve sykdommer
Variasjoner i naturen
Evolusjon og klassifisering – Kap. 2
Artsdannelse
Utdrag
Barn er i stand til å motta gener fra sine foreldre gjennom arv av kromosomer. Dette innebærer at de kan arve visse karaktertrekk som påvirker både personlighet og utseende.
Likevel kan barn vokse opp og utvikle seg til å bli ganske forskjellige fra foreldrene sine, noe som skyldes den unike påvirkningen fra miljøet de vokser opp i. Dette sammendraget tar sikte på å utforske hvordan både arv og miljø spiller en betydelig rolle i formingen av våre liv.
Å lage nye celler
I hjertet av alle levende organismer finner vi celler som bygger grunnlaget for livet. Uansett hvor lenge vi lever, fortsetter disse cellene å dele seg, til og med etter at vi har fullført vekstprosessen.
Den fascinerende prosessen med celledeling kan forvandle et enkeltcellet vesen til to individuelle enheter, noe som kalles tøffeldyr. Tøffeldyr er eksempler på encellede organismer som har evnen til å bli til to separate individer.
Våre kropper består av utrolige 40 000 milliarder celler, hver og en med sitt eget unike innhold av DNA-molekyler i cellekjernen. DNA kan tenkes som en lang tråd som inneholder oppskriften på hvem vi er.
Denne oppskriften er noe vi arver fra våre foreldre og er grunnlaget for vår genetiske identitet. I hver enkelt av våre celler finnes et spesifikt antall kromosomer.
Med unntak av kjønnscellene (sædceller og eggceller) har alle våre kroppsceller 46 kromosomer, som sitter paret i cellekjernen – ett sett fra mor og ett sett fra far.
To typer kjønnskromosomer, X og Y, styrer vårt biologiske kjønn. Menn har et X- og et Y-kromosom (XY) i hver celle, mens kvinner har to X-kromosomer (XX) i hver celle.
Når en morscelle gjennomgår celledeling, kopieres kromosomene slik at hver av de nye dattercellene inneholder en nøyaktig kopi av morscelles kromosomer.
Dette sikrer at dattercellene bærer den samme arvestrukturen som morscellen. Dette fenomenet er kjent som vekstdeling, og det er grunnleggende for hvordan arv og reproduksjon fungerer.
Formering
Selv om vi vanligvis er vant til at hunner og hanner pare seg, er det verdt å merke seg at de fleste planter og dyr formerer seg ved hjelp av kjønnet reproduksjon.
Likevel finnes det organismer som har evnen til å formere seg uten å måtte pare seg, og denne prosessen kalles ukjønnet reproduksjon.
Ukjønnet reproduksjon oppstår når avkomet arver sitt genetiske materiale utelukkende fra én forelder, og resultatet er genetisk identiske avkom, kjent som kloner.
Legg igjen en kommentar