Innholdsfortegnelse
Sysselsetting Og Næringsstruktur
Hva Er Næringsstruktur?
Mot Servicesamfunnet
Fra Jodbrukssamfunn Til Industrisamfunn
Servicesamfunnet
Privat Og Offentlig Tjenesteyting – Hva Er Forskjellen?
Lokaliseringen Av Tjenester – En Regel?
Selvbetjeningssamfunnet
Bosettingsmønsteret Endrer Seg
Jentene Flytter, Guttene Blir
Offentlig Sektor, Kommunenes Oppgaver
Desentralisering
Nye Sentraliseringsbølge
Skal Vi Bevare Bosettingsmønsteret?
Følgene Av Sentralisering
Politiske Virkemidler
Utdrag
Sysselsetting og næringsstruktur
Den norske økonomien har dype røtter i utnyttelsen av sine naturlige ressurser.
Tilgjengeligheten av land, skog, hav, mineraler, vannkraft, olje og gass har spilt en avgjørende rolle i landets økonomiske vekst.
Man skulle kanskje forvente at en betydelig andel av befolkningen fremdeles jobbet i sektorer som utvinner og bearbeider disse rikdommene.
Imidlertid, i 1970, utgjorde denne arbeidsstyrken bare litt over en tredjedel av befolkningen, og denne andelen falt til under en femtedel innen 2007.
I dag er det bemerkelsesverdig at rundt 80 prosent av den norske befolkningen er engasjert i andre yrker enn naturressursutvinning. Dette markerer en betydelig endring i landets næringsstruktur.
Hva er næringsstruktur?
Næringsstruktur refererer til den sammensatte karakteren av landets økonomi, med hensyn til hvordan arbeidsstyrken er fordelt på ulike sektorer. Dette aspektet er delt inn i tre hovedkategorier i den yrkesaktive befolkningen.
Primærnæringene inkluderer jord- og skogbruk, fiske og fangst, og disse sektorene er direkte avhengige av naturens gaver, da de utvinner matvarer og ressurser fra land og sjø, samt fra flora og fauna.
Primærnæringene har en essensiell rolle ved å bidra betydelig til matproduksjonen og samtidig være fundamentale for bosettingen både på landsbygda og langs kystområdene.
Sekundærnæringene omfatter industrien, bergverksdrift, olje- og gassutvinning, samt bygge- og anleggsvirksomhet, og disse utgjør en betydelig andel (17 %) av økonomien.
Tertiærnæringene, også kjent som tjenesteytende næringer eller servicenæringer, inkluderer helsevesenet, banksektoren og andre lignende tjenester.
I dag jobber omtrent 80 % av den yrkesaktive befolkningen innenfor tertiærnæringene. Noen tjenester er personlige i naturen, som undervisning, omsorgs- og helsetjenester, frisering og detaljhandel (forbrukertjenester).
Mange arbeider også i tjenesteyting som en del av produksjonen av varer og andre tjenester, inkludert informasjonsteknologi, og dette betegnes som produsenttjenester.
Næringsoversikt - Diagrammer og grafer som viser hvordan arbeidskraften er fordelt mellom de tre primære næringene, gir oss verdifull innsikt i den økonomiske utviklingen i Norge over tid.
På 1870-tallet var primærnæringene dominerende, men siden den tiden har tertiærnæringene gradvis økt sin andel og dermed formet betydelige endringer i det norske samfunnet.
Legg igjen en kommentar