Innledning
I denne oppgaven skulle det svares på 3 kompetansemål: gjøre greie for ressursbegrepet og diskutere hva som ligger i begrepet bærekraftig ressursutnytting, gi eksempler på hvordan man har utnyttet ressursene i Norge og drøfte hvordan endringer i næringsstrukturen har påvirket lokalisering og bosetningsmønster og gi eksempler på lokaliseringsfaktorer som er viktige for global økonomisk virksomhet og internasjonal arbeidsdeling, og vurdere hva dette har å si i dag.

Jeg har valgt å se på Strand kommune, med fokus på Staalverket på Jørpeland.

Innholdsfortegnelse
Innledning
Ressurser
Jørpeland historisk sett
Næringsstruktur
Staalverket
Vannkraft
Avslutning

Utdrag
Staalverket er en mye mindre prevalent bedrift i kommunen nå enn det har vært historisk sett.

Ifølge Wikipedia var det i 2018 kun 58 ansatte, i motsetning til i 1970, hvor tallet var på 1159, ifølge Stålverket som støpte et samfunn av Harald Maaland. Staalverket er en sekundærnæring, eller en bearbeidende næring. Dette vil si at de bearbeider råvarer, i dette tilfellet stål.

Ettersom Staalverket er den eneste fabrikken i Norge som produserer slike varer i spesialstål var det tidligere stor etterspørsel, men etter hvert som det ble billigere og lettere å importere disse spesialdelene, mistet verket nok inntekt til å gå konkurs 3 ganger (Stranshistorie).

Når Staalverket først ble opprettet måtte en få inn mange arbeidere med spesiell kompetanse, som ofte endte opp med å være fra Tyskland eller Sverige.

I tillegg kom det arbeidere med familier fra rundt om i Norge, som en måtte skaffe boliger til.

Dette førte til at sentrum ble lagt til rundt Staalverket, og at det er her de fleste butikkene og boligene ligger.

Utviklingen av Jørpeland som en by førte til oppkjøp av bøndenes eiendommer, som kan ha resultert negativt på Jørpeland som et bondesamfunn, men med industrialiseringen som tok plass var det flere jobbmuligheter enn noen gang før.