Staalverket på Jørpeland | Ressurser, lokalisering og næringsstruktur

Innledning
I denne oppgaven skulle det svares på 3 kompetansemål: gjøre greie for ressursbegrepet og diskutere hva som ligger i begrepet bærekraftig ressursutnytting, gi eksempler på hvordan man har utnyttet ressursene i Norge og drøfte hvordan endringer i næringsstrukturen har påvirket lokalisering og bosetningsmønster og gi eksempler på lokaliseringsfaktorer som er viktige for global økonomisk virksomhet og internasjonal arbeidsdeling, og vurdere hva dette har å si i dag.

Jeg har valgt å se på Strand kommune, med fokus på Staalverket på Jørpeland.

Staalverket er, kort sagt, grunnleggingsfaktoren for Jørpeland. Hadde det ikke vært for Staalverket hadde Jørpeland, ifølge kildene jeg har brukt, fortsatt vært en liten bygd, uten noe særlig tilknytning eller vekst.

Dermed er problemstillingen til teksten «Hvordan har Staalverket påvirket Strand kommune med tanke på f.eks. bosetting, og hvordan er Staalverket påvirket av geografien og lokaliseringsfaktorene rundt?»

Innhold
Innledning
Ressurser
Jørpeland historisk sett
Næringsstruktur
Staalverket
Vannkraft
Avslutning

Utdrag
Staalverket er en mye mindre prevalent bedrift i kommunen nå enn det har vært historisk sett.

Ifølge Wikipedia var det i 2018 kun 58 ansatte, i motsetning til i 1970, hvor tallet var på 1159, ifølge Stålverket som støpte et samfunn av Harald Maaland. Staalverket er en sekundærnæring, eller en bearbeidende næring. Dette vil si at de bearbeider råvarer, i dette tilfellet stål.

Ettersom Staalverket er den eneste fabrikken i Norge som produserer slike varer i spesialstål var det tidligere stor etterspørsel, men etter hvert som det ble billigere og lettere å importere disse spesialdelene, mistet verket nok inntekt til å gå konkurs 3 ganger (Stranshistorie).
Når Staalverket først ble opprettet måtte en få inn mange arbeidere med spesiell kompetanse, som ofte endte opp med å være fra Tyskland eller Sverige.

I tillegg kom det arbeidere med familier fra rundt om i Norge, som en måtte skaffe boliger til. Dette førte til at sentrum ble lagt til rundt Staalverket, og at det er her de fleste butikkene og boligene ligger.

Utviklingen av Jørpeland som en by førte til oppkjøp av bøndenes eiendommer, som kan ha resultert negativt på Jørpeland som et bondesamfunn, men med industrialiseringen som tok plass var det flere jobbmuligheter enn noen gang før.

Staalverket ble lagt ved den isfrie havnen til Jørpeland for å lettere kunne frakte inn stål og annet materiale en ville ha behov for. En annen faktor var nærheten til viktige områder som f.eks. Stavanger, hvor en lett kunne transportere varene videre. Dermed egnet Jørpeland seg vedre enn f.eks. Gandsfjorden eller Buøy.

Få gratis tilgang til oppgaven

Last opp en av dine egne oppgaver og få tilgang til denne. Det tar bare 2 minutter