Innledning
De nedbrytende kreftene som virker på jordoverflata, kalles ytre krefter. Det er forvitring og erosjon.
Vi skiller mellom to typer forvitring: mekanisk og kjemisk forvitring. Forvitring er betegnelsen på at fast fjell eller stein smuldres opp.
Utdrag
Rennende vann produserer både erosjonsformer og avsetningsformer.
For eksempel kan elva skjære seg ned og danne en canyon (en erosjonsform) ett sted og legge fra seg løsmasser og bygge opp et delta (en avsetningsform) et annet sted.
En isbre er en masse av is og snø som er i bevegelse.
Bevegelsen av ismassen nedover i terrenget er årsak til at breen former landskapet, fordi bevegelsen gjør at undersiden av breen hele tiden knuser og river løs stykker av fjellet.
Flere småbreer kan vokse sammen og bli til en stor ismasse som dekker et større fjellområde, en platåbre.
Under svært lange, kalde perioder kan breene vokse sammen til innlandsis som dekker et stort landområde. Isbreer er veldig følsomme for endringer i klimaet og de aller fleste norske breer har smeltet mye tilbake på 2000-tallet.
Skred og ras betyr det samme, nemlig at tyngdekraften beveger jord, stein, fjellblokker eller snø ned en skråning.
Der mer enn 10 000 kubikkmeter stein og fjellpartier raser ut, kalles det fjellskred, mens det ved steinskred og steinsprang er mindre volum som raser ut.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Norges Geotekniske Institutt (NGI) foretar kartlegging og undersøkelser der det er fjellpartier som kan rase ut.
Slik er det mulig å varsle kommende katastrofer og redde liv, men ikke å unngå selve raset.
I Norge står vannkraft for nesten 95 prosent av energiproduksjonen, og Norge er på syvendeplass som vannkraftprodusent i verden.
All produsert energi går inn på et felles nett kalt sentralnettet. I dag har vi over 1000 vannkraftverk i drift, 70 prosent av alle vassdrag i Norge er påvirket av kraftutbygging, og vi har verdens nest høyeste elektrisitetsforbruk per innbygger.
Legg igjen en kommentar