Dannelsen av landformer | Oppgave | Geografi

Innholdsfortegnelse
Isbreer
Elver
Klima
Referanser

Utdrag
En gang i tiden var jorden vi lever på helt flat. Dette var grunnlaget vi startet med – et blankt ark. Over millioner av år har jorden gått igjennom endringer, istider, og blitt sterkt påvirket av ting som tyngdekraften, samt jordens indre og ytre krefter.

Alt dette og mer har vært med på å forme kontinentene, landene, og land formene som omringer oss i dag. I denne teksten skal jeg fokusere på elver og isbreer.

Sentralt i dannelsen av landformer, spesielt her i Norge, er tyngdekraften, samt prosessene erosjon og forvitring. Både i dannelsen av landformer skapt av isbreer og elver, har hvor bratt utgangspunktet er, mye å si.

Jo brattere terreng det er, jo tydeligere blir erosjonsformene dannet. Over tid begynte det flate landskapet i Norge å bule oppover, og bli stilt på skrå grunnet de indre kreftene.

Dette førte til at Vestlandet lå mye brattere enn f.eks Østlandet. Noe som betydde at her var det mer tyngdekraft, og mer mulighet for sterkere erosjonskraft – derfor også mer ‘definerte’ og større erosjonsformer.

På Østlandet vil man kunne finne de samme erosjonsformene, men disse vil være mye slakere enn de man finner på Vestlandet.

La oss si det snør veldig mye en vinter – når sommeren kommer, smelter ikke all snøen bort. Snøfnuggene går fra å være alle slags fine former til små kuler, eller firn, og danner en spesiell form for is.

Når dette skjer over en lang periode vil lagene med firn bygge seg opp på hverandre, bli presset sammen, og til slutt danne de store ismassene vi kaller isbreer.

Isbreer dannes altså når det over en lenger periode faller mer snø enn det smelter. Isbreer finnes mest nærme polene, ettersom et klima med mye snø om vinteren, og kalde somre er gunstig for breens vekst.

En bre består som oftest av to (tre) hoveddeler: næringsområde og tæringsområde. Næringsområde er den delen av breoverflaten som ligger høyest, og den delen av breen som vokser. Det snør mer på vinteren enn det smelter på sommeren og breen ‘legger på seg’ her.

Tæringsområde er da stikk motsatt – dette er ytterst på breen. Her smelter mesteparten, om ikke all snøen + litt til i løpet av sommeren fordi isen er mye tynnere og blir enklere utsatt for varme. Vi har også likevekstlinjen hvor isbreen verken minker eller vokser – den er konstant.