• Geografi
  • Utdanning: Vg1
  • Karakter: 5
  • Ord: 1622

Innholdsfortegnelse
Forvitring:
Mekanisk forvitring:
Frostforvitring:
Trykkavlastning:
Erosjon:
Rennende vann:
Isbre:
Elvas erosjonsformer:
canyon (elvegjel):
Jettegryte:
Elvas avsetningsformer:
Meander:
Kroksjø:
Delta:
Platåbre:
Dalbre:
Botnbre:

Utdrag
Forvitring: er nemning på at fast fjell smuldrar opp.

Mekanisk forvitring: er når fysiske krefter verkar på fjellet og bryt det i mindre stykkar.
- Forklar dei to typar mekanisk forvitring.

Frostforvitring: Er vann som renner ned i fjellsprekker, og frys i sprekkar og sprengjer sund fjell.

Trykkavlastning: kan føre til det øvste laget av berggrunnen utvidar seg og sprekk opp i flak som er parallelle med jordoverflata.

Kjemisk forvitring handlar om kva som skjer når berggrunnen utsette for vatn med oppløyste gassar som gjer at vatnet får evne til å løyse opp mineralane i bergartane.

Erosjon: er når ytre kraft slit fjell og stein og transporterer lausmassar frå ein stad og legg dei att ein annan stad.


Rennende vann: kan erodere ved elver. Elva sliter ned fjell og skjærer seg ned og danner et elvegjel. Stein som elva tar med seg, skurer over berget og kan lage slipeformer.

Isbre: Beveger seg sakte fremover, og transporterer stein og grus som slipper underlaget slik at det blir glatt. Smelting av isbreer fører også til frostforvitring.

- Kva slags landformer blir danna av elvar?
Elvas erosjonsformer: V-dal, elvegjel og jettegryte.
V-dal: Blitt danna ved at elver har erodert seg nedover bratte fjellsider.

canyon (elvegjel): den føregår på same måte som v- dal. Elva grave i sjølve elveleie og erodere seg djupare og djupare ned over i elvebotnen. Eksempel kan vere Grand canyon i USA.

Jettegryte: er ei glatt, sylindrisk fordjuping i bergoverflata, danna ved sliping med ein eller fleire steinar eller ved grus, stein, blokker blir ført ved store vassmengder.

Elvas avsetningsformer: Elvevifte, meander, elveslette og delta.

Elvevifte blir danna når elva flater ut og begynner elva å miste transportsevnen og elva blir fylt opp av lausmassen.

Meander: Vis det er mykje lausmassar der dalbotnen er bred og flat, kan hovudelva får et svingete løpet som kallas meanderløp.

Vatnet får størst fart i ytersvingane. Der blir erosjonsevne stor, og elva spiser seg inn i terrenget.

Kroksjø: En kroksjø dannes ved at meandersvingene kommer tettere og tettere inntil hverandre. Elva skjærer dermed gjennom meanderbuen og det blir etter hvert til en kroksjø.

Delta: Delta er der hvor en elv renner ut i havet. Løsmaterialer, fra elveløpet som flytter seg frå side til side, avsettes framfor og oppå deltaet.

Ofte er det grovt materiale innerst i deltaflata og leire utanfor. Delta blir danna der elva setter av lausmasser i hav eller innsjø.

- U dalar og V dalar. Forskjell?
U-dal er en fordypning i landskapet skapt av erosjon fra en isbre.

Det èr en dal med bratte, parallelle sider, og er jevnbred. Dalen har som oftest flat bunn og er formet som bokstaven U

V-dal: Blitt danna ved at elver har erodert seg nedover bratte fjellsider. Jord og stein har rasa ned frå sidene etter kvart som elva har greve seg ned i faret sitt.