Innledning
Vær handler om det vi opplever på et bestemt tidspunkt av temperatur, vind, lufttrykk, skydekke, nedbør og luftfuktighet.

Klima handler om gjennomsnittsværet over lang tid, 30 årsperiode, og hvor store svingninger som finner sted.

Utdrag
Passatene: Rundt ekvator skjer verdens kraftigste oppvarming, og her er det alltid lavtrykk.

Lufta som stiger, avkjøles og gir nedbør. Lufta synker ned igjen i et område om lag 30 breddegrader sør og nord for ekvator.

Her blir det relativt stabile høytrykk og mye sol og varme. Her finner man for eksempel Sahara ørkenen. Slike områder kalles subtropiske høytrykkssoner.

Fra subtropiske høytrykksoner blåses det vind langs jordoverflata til lavtrykksoner. Disse stabile vindene kalles passater.

Disse passatene blåser ikke rett inn mot ekvator, men på skrå, på grunn av corioliseffekten.

Nord for ekvator bøyes vinden mot høyre, og kalles nordøstpassaten. Sør for ekvator bøyes vinden mot venstre, og kalles sørøstpassaten.

Vestavinder: Fra de subtropiske høytrykkene strømmer det luft mot høyere breddegrader.

Jordrotasjonens avbøying gjør at disse vindene blåser østover og gir opphav for vestavindsbeltene omkring 30° til 60° nordlig og sørlig bredde.

På den sørlige halvkula er det ekstra kraftige vestavindsdrift, siden der blåser denne vinden uhindret av større landmasser.

På den nordlige halvkula blir vestavinden påvirket av store kontinenter og fjellkjeder, som Rocky Mountains.

Det gir en mer uforutsigbar kurs for vestavinden og luftmassene den fører med seg.

Polare vinder: På polarområdene synker luft ned og gir stabile høytrykk året rundt.

Det blåser vind nordover fra Antarktis og sørover fra Arktis, på grunn av corioliseffekten bøyes disse vindene litt østover.

Møtet mellom polare vinder og varm, fuktig luft i vestavindsbeltet kalles for polarfronten.

Skyer/tåke/nedbør dannes når fuktig luft stiger og blir avkjølt.

Orografisk nedbør: Vinden blåser inn fra havområder. Her møter den høyere land som tvinger lufta til værs.

Det foregår fordampning over havområdene, og lufta tar med seg fuktighet herfra.

Den varme og fuktige lufta avkjøles når den bli tvunget til vær. Dermed kondenserer vanndampen og det blir dannet skyer.

Skydannelsen fører til regn på den siden av fjellet som vender mot havet. På den andre siden av fjellet er lufta tørr, siden den nå har avgitt det meste av fuktigheten.

Den tørre lufta blir varmet opp i det den synker mot lavere land. Dermed oppstår tørre og varme fønvinder.

Konvektiv nedbør: Når kald luft synker ned, vil den få varme fra bakken. Når lufta har blitt varm, stiger den til værs og avkjøles.

Luft som stiger til værs erstattes av kaldere luft som synker og igjen varmes opp ved bakken.

Lufta som varmes opp kan inneholde mye fuktighet. Denne fuktigheten har lufta tatt opp ved fordampning fra hav og landoverflater.

Den varme og fuktige lufta avkjøles når den stiger til værs. Vanndampen kondenseres og det dannes skyer (haugskyer).

Haugskyene fører til kraftige regnbyger, ofte med lyn og torden. Frontnedbør ved kaldfront: Kalde luftmasser beveger seg inn mot varmere luftmasser.

Der den kalde lufta møter varmere luft kalles det en kaldfront. Varm og lettere luft presses til værs over den kalde lufta.