Innledning
Med vær mener vi det vi opplever av temperatur, skydekke, nedbør og vind på et bestemt tidspunkt, mens klima er det typiske værmønsteret eller gjennomsnittsværet.
Måler vi temperatur, skydekke, nedbør og vind over lengre tid, kan vi si noe om klimaet. Det er vanlig å bruke en tidsperiode på 30 år, en såkalt normalperiode, for å sammenligne.
Utdrag
Klimaet styres av solinnstrålingen og et komplekst klimasystem, bygd opp av atmosfæren, havet, landområdene, snø og is, og biosfæren (alt det levende).
Atmosfæren er det luftrommet som omgir jordkloden. Været dannes i de nederste 10-12 km. av atmosfæren, i det sjiktet som kalles troposfæren, men drivkraften bak værprosessene er energien fra sola.
Det er flere forhold i klimasystemet som bestemmer temperaturen på jorda, blant annet er innholdet av gasser i atmosfæren viktig.
Noen av disse gassene, drivhusgassene eller klimagassene, er spesielt viktige for temperaturen.
Omtrent halvparten av strålingen fra sola kommer igjennom atmosfæren, men er jordoverflata dekket av lyse felter, av snø og is, vil den reflektere tilbake det meste av strålingen fra sola.
Mørkere felter slik som hav og vegetasjon, absorberer mye av strålingen slik at jordoverflata varmes opp.
Er det like mye solinnstråling som kommer inn som varmestråling som går ut igjen i verdensrommet, er temperaturen på jorda stabil.
Vind oppstår fordi jordoverflata varmes opp ulikt. Vi skiller mellom global- og lokal vindsirkulasjon.
Det er viktig for transporten av varme på jorda. Vannet på jorda er i stadig bevegelse og går i et kretsløp.
Fra jordoverflata fordamper det vann, og dette gir fuktighet eller vanndamp til lufta.
Vi har tre typer nedbør, konvektiv nedbør, orografisk nedbør og frontnedbør. Energien fra solinnstrålingene er den viktigste faktoren for klimaet på jorda. Mindre solinnstråling gir lavere temperatur.
Solinnstrålingen avtar fra ekvator og mot polene, og dermed synker temperaturen.
Legg igjen en kommentar