Innholdsfortegnelse
Psykiske kriser finnes i hovedsak i to former.
1. Livskriser/ fasebetingete kriser
2. Traumatiske kriser

Traumatiske kriser deles ofte inn i fire faser:
- Sjokkfasen:
- Reaksjonsfasen:
- Bearbeidingsfasen:
- Nyorienteringsfasen:

Vurder hav som kan være passende hjelp i de ulike fasene?

Hva menes med en psykisk krise?

Beskriv ulike typer psykisk krise, og hva som kjennetegnes med dem.

Utdrag
Psykiske kriser finnes i hovedsak i to former.
1. Livskriser/ fasebetingete kriser
• Forutsigbare, forventede kriser.
2. Traumatiske kriser
• Plutselige, uforutsette hendelser.

Traumatiske kriser oppstår ofte plutselig eller uventet, og derfor er de noe man ikke kan forberede seg på.

Opplevelser og bearbeidingen av å stå i en slik krise, er svært individuelt. Forskning ar vist at de ofte forløpernoenlunde likt.

Traumatiske kriser deles ofte inn i fire faser:
Sjokkfasen: Man forstår ikke hva som har hendt. Vare fra minutter til dager.

Man kan reagere med aggresjon/sinne, handlingslammelse. Man kan fornekte det. Noen kan få et hukommelsestap.

Reaksjonsfasen: Hva har skjedd? Man stiller spørsmål. Selvbebreidelse, altså at man skylder på seg selv for det som har skjedd. Kunne det vært unngått? Kan vare opptil noen uker. Kjenne på fysisk ubehag, f.eks. kvalme.

Bearbeidingsfasen: Finne tilbake til hverdagen. Se fremover. Finne ro i hverdagen.

Se på hendelsen litt mer fra avstand. Hendelsen kan aktualiseres på nytt, blusse opp, f.eks. I en rettsak. Kan vare i noen måneder, men for enkelte mange år.

Nyorienteringsfasen: Livet gjenetableres, men innenfor nye rammer eller i en ny form. Et traume vil mest sannsynlig prege en person resten av livet.

Leve livet som normalt, i utgangspunktet, gjør de vanlige tingene på jobb osv. Man kan oppleve at traumet kommer tilbake, f.eks..

Når man sitter alene, ved spesielle anledninger. Som f.eks.. Jul, bursdag, medieomtale eller liknende.