Psykiske lidelser

Innledning
Da jeg skulle skrive en ti-siders oppgave i norsk på tiende trinn, ønsket jeg å velge et litterært tema som ikke var vanlig, men likevel relevant.

De fleste andre hadde valgt temaer som kjærlighet, løgn og sannhet, eller familietragedie, men jeg ønsket å utfordre meg selv litt ved å velge et tungt tema: psykiske lidelser.

Dette temaet ga meg en utfordring, da det krever at man virkelig utforsker forfatternes intensjoner i tekstene og tenker kritisk for å forstå deres perspektiver.

I tillegg må man også ta hensyn til forfatterens bakgrunn og erfaringer når man analyserer tekstene. For å oppfylle oppgavekravene inkluderte jeg to tekster og en sammenligning av disse, samt informasjon om forfatterne bak tekstene. I min egenvurdering reflekterte jeg over hvordan jeg lyktes med å takle dette utfordrende temaet.

Innholdsfortegnelse
Innhold:
➢ Innledning
➢ Gunvor Hofmo:
- Fra en annen virkelighet
- Om forfatteren

➢ Kristine Øgsnes:
- Fra innsiden
- Om forfatteren

➢ Sammenligning av tekster
Kildehenvisning, bilder og egenvurdering av arbeid

Utdrag
Hun uttaler at "Syk blir en av ropet om virkelighet", som indikerer at hennes syn på ting er annerledes enn samfunnet rundt henne.

På grunn av hennes sykdom, forstår vi at folk presser henne til å fungere normalt igjen og takle hverdagen som alle andre.

Hofmo hadde aldri tid eller mulighet til å bearbeide sin sorg på sin måte på grunn av dette presset, som vi ser i linjen "Det er vel virkelighet, det er vel virkelighet nok for dine øyne, men jeg er på den andre siden".

I tillegg, i den foregående linjen "Se, jeg svaler min hånd i kjølig gress", indikerer hun at hun ikke lenger kan glede seg over små ting slik andre kan.

Så dukker skyldfølelsen opp i diktet. Når hun sier "Jeg holder et menneskes hånd, ser inn i et menneskes øyne, men jeg er på den andre siden der mennesket er en tåke av ensomhet og angst", ser vi at hun ønsker å være på den "riktige" siden slik at hun kan trøste og støtte venninnen.

Samtidig innser hun at Ruth Maier er død, og det er ingenting hun kan gjøre med det. Likevel skulle hun ønske at hun kunne vært der mer for henne, fordi hun kan forestille seg hvor ensom og redd hun må ha vært i konsentrasjonsleiren. Hun føler at hun er skyld i at venninnen ble sendt til Auschwitz, noe som selvsagt ikke er tilfelle.