Psykiske plager for ungdommer | Oppgave

Innledning
I det siste har det vært mye oppmerksomhet på at antall ungdommer med psykiske lidelser øker og kapasiteten til behandlingsapparater er liten, altså er ventetiden lang for mange.

Men hva kan være årsakene til at psykiske vansker og lidelser blant ungdom øker? Og hva kan enkeltmenneskene gjøre for å forebygge de psykiske vanskene og lidelsene?

I denne oppgaven vil jeg ta for meg noen mulige årsaker til økningen i psykiske plager for ungdommer, som sosiale medier og Covid-19.

Utdrag
De siste årene har sosiale medier blitt viktigere og viktigere for ungdommen, og vi bruker mer og mer tid på de ulike appene. Denne bruken har ikke bare positive sider ved seg.

Det er 14 år siden den første iPhonen ble lansert, det var den første telefonen som hadde telefon, kamera, video, internett og musikk i en.

Noen få år senere ble sosiale medier som Facebook og Instagram lansert. I dagens samfunn har nesten alle i Norge en smarttelefon og gjennomsnittsbruken av telefonen ligger på fire-fem timer daglig.

Filosofen Magnus Andersen mener at vi har fått en sosial valuta som måles ved antall likes, visninger, venner og følgere. Vi blir mer selvopptatte og mindre empatiske på grunn av sosiale medier.

Susan Greenfield, som er en britisk professor, mener at selvopptatthet og minkende empati er en konsekvens av at kommuniserer mindre og mindre ansikt til ansikt.

En ungdata-rapport fra Nova melder om økning av elever med et høyt nivå av depressive symptomer og som opplever ensomhet.

Dette kan ha en sammenheng med presset om å hele tiden fremstå som perfekt på sosiale medier.

Det som kan skape et lavere selvbilde blant ungdommer er den sosiale sammenligningen med den perfekte fasaden på sosiale medier, og kan derfor være en årsak til psykiske lidelser som depresjon, angst, kropps- og spiseforstyrrelser.

Mange unge utvikler ulike spiseforstyrrelser og mye tyder på at samfunnets kroppsidealer kan fremme dette.

Spiseforstyrrelser kan også være et symptom på en underliggende konflikt, eller at noe følelsesmessig i livet til personen er så vanskelig å håndtere at personen bruker mat som en måte å oppleve kontroll på.

Det er vanlig at personer med spiseforstyrrelser også har symptomer på angst og depresjon. Årsakssammenhengene kan imidlertid være sammensatte (Stress- sårbarhetsmodellen).

Individene kan for eksempel kutte ned skjermtiden og bruken på sosiale medier for å forebygge psykiske plager.