Innledning
I dagens samfunn blir så og si alle eksponert for sosiale medier. Det er ulike plattformer, som ulike aldre tar i bruk.
Noen bruker sosiale medier til å uttrykke sine egne meninger og følelser, andre bruker det for å ikke gå glipp av noe, mens noen bruker det for å enten hakke ned på andre, eller for å spre hat.
Hvilke konsekvenser har sosiale medier på oss mennesker, og hva bidrar disse mediene til? Kan de sosiale mediene vi blir eksponert for hver dag forsterke psykiske vansker, eller skape psykiske lidelser?
Og hva innebærer en diskusjon om medias påvirkningskraft? Det skal jeg ta for meg i denne oppgaven.
Utdrag
Tannlegeskrekk, klaustrofobi, høydeskrekk, mørkeredsel osv. Ca. 7-8 prosent av barn mellom 3-18 år har en psykisk lidelse som bør behandles.
Fysiologiske forstyrrelser er når psykisk lidelse kan gi fysiske problemer eller omvendt. Dette kan være problemer som kan skade deg selv, en konsekvens av psykiske lidelser er selvskading som går utover det fysiske.
Et annet eksempel er om du har fysiske problemer som blir såpass ekstrema, at du utvikler en psykisk lidelse. En affektiv lidelse er en psykisk lidelse hvor du endrer atferd og/eller stemningsleie.
Der faktorer som opphisselse, fortvilelse eller oppstemthet er fremtredende. Affektive lidelser omfatter psykiske lidelser som er kjennetegnet ved depresjon eller hypomani (oppstemthet).
Begrepet affektive lidelser inkluderer ikke forstyrrelser som er knyttet til sinne eller angst. Affektive lidelser er kun en undergruppe av syklige forstyrrelser i affekter.
Begrepet er i ferd med å erstattes mot stemningslidelser, hvor endring av atferd er i fokus. Som sagt tidligere i denne oppgaven påvirker media alle typer mennesker på ulike måter.
Noen kan bli påvirket positivt og få noe ut av disse mediene, mens andre kan føle seg både utenfor, mindreverd og bli usikre på seg selv.
Livet handler om å sosialisere seg. Familie og hjem ses på som primærsosialisering, mens venner, skole og barnehage ses på som sekundærsosialiseringen.
Dette er naturlig sosialisering som de fleste av oss opplever. Mediene vi blir eksponert for er også en svært viktig påvirkningsfaktor, og går under det vi kaller tertiersosialisering. Vi møter massemedier i tidlig alder i form av TV, nettbrett og dataspill.
Det at mediene begynner å komme opp på samme påvirkningsnivå som både primær og sekundær sosialiseringen kaller vi dobbeltsosialisering.
At massemedier påvirker oss like mye som familie og venner. Dette kaller den kanadisk-amerikanske sosiologen Barry Wellmann for fenomenet «nettverksindividualisme».
Legg igjen en kommentar