Innledning
Mennesker går gjennom en enorm prosess gjennom hele livet. Prosessen lærer deg de sosiale normene som hvordan man skal kle seg, oppføre seg og hva man skal gjøre for å passe inn i samfunnet rundt seg selv.

Denne prosessen kalles sosialisering og deles opp i to hoveddeler. Den første delen kalles primærsosialisering.

Primærsosialisering foregår i de tidlige fasene i livet, og læres til deg av familie. Gjennom primærsosialiseringen lærer man grunnleggende normer som folkeskikk og respekt for medmennesker.

Når man blir eldre, tar andre faktorer over sosialiseringen. Denne delen kalles sekunder sosialisering og utdyper normene gjennom mennesker utenfor familien, som venner og skole.

Massemedier har vært en voksende faktor innenfor hovedsakelig sekundærsosialiseringen. Sosiale medier spiller nå en nøkkelrolle i ungdommens hverdag. Har sosiale medier en negativ eller positiv påvirkning på ungdommens liv?

Utdrag
På en annen side kan kommunikasjon gjennom sosiale medier være negativt. «Måten ungdom kommuniserer på vrenges av det digitale og det kan oppstå merkelige situasjoner når man først møtes i virkeligheten.

Dette skyldes mangel av det intime som øyenkontakten, kroppsspråket og tonefallet, og går man for lenge uten dette kan det bli uvandt og rart når man først opplever det igjen.

Meldinger digitalt kan også misforståes. Dette er mye grunnet tonefall og kroppsspråk, som man mangler over internett, og meldinger blir vanskelige å tolke på grunn av dette.»

Flere ungdom fryses også ut i samfunnet på grunn av sine valg av å bryte normene og unngå sosiale medier.

Dette er egne valg de tar som kan føre til ulik respons fra mennesker rundt dem. Ungdom ser ofte på de uten sosiale medier som selvvalgte outsidere.

Outsider defineres som «en person som står utenfor; en som ikke aksepteres av en viss krets, for eksempel en person uten spesiell fagkunnskap.» av SNL.

Det vil si at disse ungdommene selv velger å stå utenfor eller å holde seg anonyme. Dette oppleves som merkelig blant ungdom som bruker sosiale medier hyppig i sin hverdag.

Dette ser man også i boka, Isla Bonita. Carlo ønsker gjerne å kunne kontakt Julietta, og ber om telefonnummer eller en annen Platform å kontakte henne på.

Julietta svarer at hun ikke har en telefon, og at hun ikke kan kontaktes digitalt. Man merker at Carlo synes dette er merkelig. Boka gir en god representasjon av virkeligheten.