Innledning
I media vises stadig flyktninger og deres ankomst i velferdsstaten Norge.

Flyktningene velger gjerne Norge som et flykteland fordi de leser at landet er et av de beste med velferd, og at livet her er på lik linje med en drøm, ettersom verdier slik som likhet, sikkerhet og menneskeverd er stort verdsatt.

De kommer hit i håp om å få realisert sine drømmer og ønsker om et fullkomment liv, men når de først ankommer, kan det være at de møter på en overraskelse.

For å få realisert sine drømmer, er det viktig at deres menneskerettigheter blir ivaretatt, men i hvilken grad blir egentlig disse rettighetene gitt til flyktninger?

Utdrag
Problemstillingen er herved; Ivaretar velferdsstaten Norge menneskerettighetene til flyktninger?

I denne oppgaven skal det først gis en forklaring på menneskerettigheter og velferdsstat, og deretter drøftes om hvordan norske myndigheter bevarer flyktningenes rettigheter som mennesker, og hvordan de eventuelt mislykkes i dette.

Teorier som skal brukes er Immanuel Kant og John Lockes teori om menneskerettigheter, John Stuart Mills teori om frihet og H.Beckers stemplingsteori.

Jeg bruker disse teoriene ettersom de alle omhandler menneskerettigheter. Maslows behovsteori.

Menneskerettigheter er normer som først ble formelle i 1948 (etter andre verdenskrig), gjennom at FN i 1946 begynte å arbeide med å lage en Verdenserklæring for menneskerettigheter.

Menneskerettighetene er et sentralt prinsipp bak velferdsstaten- et samfunnssystem der staten på ulike måter griper inn i markedene for å sikre innbyggernes velferd og skape større grad av sosial og økonomisk likhet enn det markedene klarer alene.

Ideen bak denne erklæringen var ikke en nyoppdagelse, for den hadde vært der helt siden Platon og Aristoteles’ tid.

Disse hadde filosofier som skiesset menneskerettigheter, men forskjellen var det at deres filosofier bare hadde vært gjeldene enkeltgrupper i samfunnet, men nå skulle de gjelde for alle.

Dette nye formatet som gjorde rettighetene gjeldende for ethvert menneske, startet å få betydning på 16-1700 tallet, der filosofer slik som Immanuel Kant og John Locke spredte budskap om at alle mennesker var født med fornuft, og ikke bare enkelte grupper i samfunnet.

Når det tenkes at alle blir født med fornuft, dannes det grunnlag der vi også har naturgitte rettigheter som gjelder for alle mennesker til alle tider.

Filosofien fra denne tiden omhandlet hovedsakelig rettighet til frihet- artikkel 3 i menneskerettighetserklæringen, og denne artikkelen er en av de første vi skal ta for meg.

Artikkel 3 i menneskerettighetserklæringen sier «Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet».