Innledning
Menneskerettigheter er de rettighetene og frihetene alle mennesker på jorden har fordi de simpeltent er mennesker.

Uavhengig av kjønn, klasse, etnisitet eller bakgrunn så har alle de samme rettighetene.

Verdier som likhet, frihet og verdighet legger grunn for disse rettighetene.

Menneskerettigheter er også sentralt for å sikre fred og rettferdighet.

Det var etter andre verdenskrig rettighetene ble formulert i internasjonale avtaler som flertallet av landene i verden var enige om å følge.

Og i 1948 vedtok FN Verdenserklæringen om menneskerettigheter.

Den inneholder det som blir sett på som grunndokumentet for menneskerettighetene.

Utdrag
I 2014 da grunnloven fylte 200 år fikk den et eget Menneskerettighetskapittel.

Der står det «Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.»

Beskyttelsesplikten er ekstra sterk ovenfor sårbare grupper slik som barn, eldre, funksjonshemmede og minoriteter.

Dette innebærer at staten har ansvar for at det for eksempel er nok ressurser i politi og rettsvesen til at overgrep blir etterforsket og prøvd for domstol

at det finnes gode nok lover og rutiner til at menneskerettighetene ikke blir brutt og at alle har tilgang til skole, helsetjenester, arbeidsliv og en akseptabel bolig.

Norge er flink på å oppfylle menneskerettighetslovene, men det hender at de blir brøtet også.

En utfordring for Norges stat er folk med nedsatt funksjonsevne. I 2018/2019 hadde FNs komite for funksjonshemmedes rettigheter sin første gjennomgang av Norge.

I deres vurdering var det mange brudd på menneskerettighetene og bekymringen for diverse tiltak som burde gjennomføres. Blant annet påpekte de:

- Artikkel 9, tilgjengelighet
o Det skal blant annet være tilrettelagt at alle nye bygninger, veier, innendørs og utendørs områderlokaler og arbeidsplasser skal være tilgengelig for personer med funksjonsnedsatt evne som da har behov for eksempel rullestol, slik at de kan bevege seg på nevnt sted fritt.

- Artikkel 10, retten til liv
o Nyfødte med tilstander som er definert som livstruende eller livbegrensende (Trisomi 13 og 18), nektes medisinsk behandling uten at det er gjennomført en individuell vurdering.

Beslutningen om å avstå fra medisinsk behandling skjer på generelt grunnlag.

- Artikkel 12, likhet for loven
o Vergemålsloven er i strid med artikkel 12 og brukes fortsatt til å bestemme over personer under vergemål i stedet for å hjelpe personer under vergemål til å bestemme selv