Innledning
Omtrent 90% av ordforrådet i de nordiske språkene norsk, dansk og svensk er likt, men hvorfor er da dansk uttale og svensk skrivemåte så vanskelig for nordmenn å forstå?

Dette er det flere grunner til. I utgangspunktet stammer de tre språkene fra en og samme språkfamilie: den indoeuropeiske språkfamilien.

Fra denne familien kommer også språkene færøysk og islandsk fra, men i dag har det blitt vanlig å skille dansk, svensk og norsk fra de to andre.

Dette er fordi de er grannespråk, altså språk som man lett kan forstå på grunn av språket man selv snakker. De er altså mer like, og blir i dag kalt for skandinaviske språk.

For å sammenlikne de tre skandinaviske språkene vil jeg bruke den svenske dramaserien «Quicksand – Størst av alt», regissert av Per-Olav Sørensen og Lisa Farzaneh (2019), og den danske krimserien «Kastanjemanden» av Søren Sveistrup (2021).

Her snakker skuespillerne på de ulike skandinaviske språkene, som gjør det mulig å gjøre rede for likheter og forskjeller i språkene.

Serien «Quicksand» handler om hvordan svenske Maja Norberg er involvert i en skoleskyting sammen med jevnaldrende Sebastian Fagerman.

«Kastanjemanden» handler om noe av det samme og forteller om en seriemorder, hvor en liten kastanjemann på åstedet endrer hele etterforskningen.

Ved å bruke de to seriene vil jeg sammenlikne de tre språkene norsk, svensk og dansk, og finne ut hvilket av de to utenlandske språkene som ligner mest på norsk.

Utdrag
Den danske krimserien «Kastanjemanden» var det langt vanskeligere å forstå, men skriftspråket har likevel mye tilfelles med det norske.

For det første er alle personlige pronomen like på norsk og dansk, de sier for eksempel «jeg», «du», «han» og «hun».

I likhet med norsk har de også mange låneord fra blant annet engelsk. Ord jeg plukket opp fra serien var blant annet «journalist», «taskforce», «centrum», «mail» og «computer».

Ellers dukket det opp en del låneord fra fransk også, blant annet «chauffør» og «chef», som på norsk betyr sjåfør og sjef.

Veldig ofte skrives ordene veldig likt som på norsk, til tross for små ortografiske forskjeller, for eksempel «åpner» blir «åbner», «bruke» blir «bruge» og «hjelpe» blir «hjælpe».

Å bytte ut de harde konsonantene med bløte og å bytte ut «e» med «æ» er vanlig i dansk, og noe jeg vil se nærmere på senere. Mange uttrykk er også helt identiske på norsk og dansk, for eksempel uttrykket «Hvordan går det?».