Norsk prosjekt, de nordiske språk

Innledning
Vi skal presentere de nordiske språkene, med fokus på de tre skandinaviske språkene - norsk, svensk og dansk. I forbindelse med dette har vi laget en problemstilling som vi kommer til å forholde oss til. «Kan skilnadene mellom dei skandinaviske språka føre til alvorlege misforståingar?»

Dersom vi går tilbake til tiden før 500 e.kr, snakket folk i Norge, Sverige og Danmark trolig ganske likt. Etter hvert førte imidlertid de store avstandene til at språkene utviklet seg i forskjellig retning. Etter det første vikingangrepet i år 793 e.kr hadde mange ord blitt fraktet til andre deler av verden.

Ordene som da ble fraktet rundt tilhørte det nordiske språket. På denne tiden var det kun minimale forskjeller på språkene i Norden, og det vi i dag ser på som fem språk ble da sett på som et: det nordiske språket. Dermed ga vi ord til blant annet engelskmenn, mens vi i dagens samfunn oftest ser at det er vi som låner ord fra dem.

Utdrag
Åsne Seierstad, en norsk TV reporter annonserte på svensk TV, at det hadde vært en rolig natt i Irak etter en voldsom krigssituasjon med utallige skadde og døde.

Imens dette på norsk høres ut som at freden endelig har senket seg, forstod svenskene det som at hun påstod at det hadde vært en morsom natt i Irak, noe som slettest ikke egnet seg i en slik situasjon. Dette er et godt eksempel på en misforståelse som skapte store opptøyer.

Ordet «frø» betyr noe liknende «korn» på norsk, imens det på dansk faktisk betyr frosk. Misforståelser kan derfor selvsagt oppstå dersom du forteller din danske bekjente på Facebook at skolekantinen har sluttet å selge frøbagettene som du likte så godt. Det er noe mer uvanlig å spise bagetter toppet med frosker, enn bagettene med frøene som du faktisk siktet til.

Disse misforståelsene kan ikke påstås å forårsake annet enn morsomme, og i visse tilfeller kanskje kleine situasjoner. Imidlertid finnes det selvsagt ekstreme eksempler, der misforståelser kan få store konsekvenser.

Et eksempel på dette er ordet «anledning». På norsk betyr «anledning» mulighet, mens det på svensk betyr «grunn». Dette vil si at dersom man for eksempel i en business-sammenheng forteller en svenske at man dessverre ikke har anledning til å komme til det svært avgjørende møtet, kan misforståelsene bli alvorlige.

Selv om du forsøker å formidle at du er opptatt og dessverre ikke har mulighet, vil svensken kunne oppfatte at du ikke ser noen grunn til å komme til dette møtet.

Få gratis tilgang til oppgaven

Last opp en av dine egne oppgaver og få tilgang til denne. Det tar bare 2 minutter