Utdrag
1. Den nordiske samfunnsmodellen sine mål er personlig frihet, økonomisk vekst og sosial likhet.

Midlene som brukes for å nå disse målene deles i tre seksjoner, trepartssamarbeid, velferdsstat og økonomisk styring. Dette systemet sørger for et felleskap, hvor ulike bransjer står i solidaritet med hverandre.

De tre midlene er avhengig av hverandre slik at systemet skal fungere. Modellen er bygd på verdiene: demokrati, menneskerettigheter, solidaritet og tillit.

Disse verdiene sørger for at fellesskapet skal ha det så godt som mulig og ligger i bakgrunnen for alle midlene.

Fellesskapet vil si alle mennesker på tvers av kultur, etnisitet, seksualitet, kjønn eller sosial klasse. Dette systemet er også blant annet hva som gjør de sosiale forskjellene i Norden mindre enn i mange andre land.

Den nordiske samfunnsmodellen - Samfunnskunnskap - NDLA

2. Blandingsøkonomi er en blanding av markedsøkonomi og planøkonomi, og det er den økonomien vi har i Norge.

Hovedtrekkene i planøkonomi er at staten har kontroll. Det er staten som fordeler goder, eier produksjonsmidler og styrer salg av varer og tjenester.

I denne typen økonomisk system er alle forsikret arbeid. I markedsøkonomi derimot, er staten svært lite innblandet. Bedrifter er privatisert, og produksjon av varer og tjenester er markedsstyrt. Tilbud og etterspørsel styrer arbeidslivet.

Blandingsøkonomi har trekk fra begge disse, og er derfor som tidligere nevnt, en blanding. Her har staten noenlunde styring over økonomien. Dette innebærer blant annet lovverk og skatt.

Det finnes både private og statlig styrte bedrifter. Produksjon og salg er hovedsakelig markedsstyrt, men lovene staten innfører spiller en ganske stor rolle.

Eksempler på slike lover er kjøpsloven og markedsføringsloven. Disse sørger blant annet for forbrukerens og selgerens sikkerhet og rettferdighet.

Det norske økonomiske systemet - Samfunnskunnskap - NDLA

3. Trepartssamarbeidet er en av midlene som bygger opp den nordiske samfunnsmodellen, og er et samarbeid fordelt på disse tre partene: arbeidsgivere, arbeidstakere og staten.

Dette samarbeidet forsørger rettigheter og plikter i arbeidslivet. Det er ulike organisasjoner som representerer de ulike partene i forhandlinger.

Disse forhandlingene dreier seg blant annet om lønn, pensjon, arbeidstid og ferie. Lønnsforhandlinger finner sted hvert år, med alle organene til stede.

Når forhandlingene gjelder noe annet er kun arbeidsgiverorganisasjonen og arbeidstakerorganisasjonen til stede, slike kalles tarifforhandlinger.

Staten griper kun inn om de to partene ikke klarer å bli enige, først med mekling, og lønnsnemd om det er nødvendig. Da vil en nemd rett og slett ta valget.

Trepartssamarbeidet - Samfunnskunnskap - NDLA

4. Trepartssamarbeidet og velferdsstaten sørger for å ikke skape for store forskjeller mellom folk i Norge med blant annet IA-avtalen.