Innledning
Gjennom de siste 10 årene har sosial utenforskap blitt til et av de mest diskuterte temaene i samfunnsvitenskapen.

Ifølge ny forsking varierer andelen personer med risiko for sosial ekskludering i Europa mellom 9%-22%.

Dersom man tenker på dette i en større sammenheng er dette altfor høye tall.

Sosial utestenging er et velig omfattende tema som har mange forskjellige sider ved seg.

Per definisjon anses en person som sosialt ekskludert dersom de forhindres i å delta fullt i de økonomiske, sosiale og sivile aspektreene ved samfunnet.

Sosial utenforskap kan derfor defineres som en kombinasjon av begrenset tilgang til inntekt, samfunnsliv og at andre ressurser er så utilstrekkelige at individet utelukkes fra å nyte en levestandard som anses nødvendig i samfunnet personen bor.

Men hvordan faller egentlig et menneske utenfor samfunnet, og hva slags negative følger kan dette ha?

Utdrag
Mangel på tilhørighet i samfunnet og helsekonsekvenser. De fleste, på et eller annet tidspunkt i livet, har erfart å føle seg utelatt eller ekskludert av menneskene rundt seg.

Nesten uten unntak er konsekvensene av sosial utestenging av personer og grupper alltid negative.

I hovedsak er dette relatert til menneskers grunnleggende behov til å tilhøre.

Forsking, blant dem Maslows behovs pyramide, viser at etter de grunnleggende overlevelsesbehovene som husly, næring og andre fysiologiske krav er sosiale behov som tilhørighet og sosial tilknytting 1 en av de sterkeste menneskelige nødvendighetene. (Baumeister & Leary, 1995).

Sosial utenforskap og isolasjon har en svært negativ effekt på helsa vår, både den fysiske og psykiske.

Som beklageligvis på omtrent lik linje med andre sykdommer som påvirker helsa i verste fall kan føre til økt dødelighet eller andre type drastiske konsekvenser.

Segregering, vold og kriminalitet. Segregering er et begrep som ble forholdsvis kjent rundt 1900-tallet som følger av apartheid i Sør-Afrika eller behandlingen av afroamerikanere i USA.

Segregering er en måte å skille ut grupper av mennesker og gi dem tilgang til et eget sett med ressurser innenfor samme samfunn og forholdvis isolere dem fra resten av samfunnet.

Under apartheid ble de segregerte behandlet ekstremt dårlig, dette historiske eksemplet burde være nok til at vi må sikre oss om at dette aldri skjer igjen.