Innledning
I Norge er det ansett som et stort problem at ungdom ikke klarer å fullføre videregående skole.
Jeg skal drøfte hva som kan være årsaker til at ungdom dropper ut av skolen, og hva som kan være konsekvenser for den psykiske helsen.
Det er nemlig så mange som en av fem elever som verken har fullført eller bestått fem år etter å ha begynt.
Årsaker til hvorfor dette skjer er mange, som for eksempel dårlige hjemmeforhold som omhandler foreldre og deres utdanningsnivå og hvordan det kan føre til økt risiko for frafall på skolen.
Dette kan resultere til en sosial sammenligning som påvirker den psykiske helsen negativt gjennom at man sammenligner seg selv med noen som gjør det bedre.
En annen årsak er livet på skolen og hvordan en negativ hverdag kan føre til at en dropper ut og videre sliter med psykiske vansker, også i fremtiden.
Miljøet er også en viktig del av hvor høyt mennesker prioriterer skole og utdanning, og dersom man vokser opp i et dårlig miljø så vil dette påvirke en negativt.
Utdrag
Et barn som vokser opp i et miljø preget av middelklassen vil vokse opp i et hjem hvor det diskuteres, blir lyttet til og hvor det sanksjoneres i forhold til verdisettet til den kulturelle kapitalen (Rusten, 2014).
Barnet vil dermed få dette «under huden» altså kroppsliggjort, som vil gjøre at disse barna får et fortrinn skolemessig fordi de kommer fra et lesende hjem.
Barn som vokser opp i et miljø preget av arbeiderklassen derimot har ikke disse ferdighetene på plass, dette kan skyldes at foreldrene deres ikke har de samme holdningene til utdanning.
Dette kan føre til at disse barna også ikke prioriterer skole og dermed miste motivasjon til å fullføre skolegangen.
En grunn til dette kan være fordi de vokser opp til at foreldrene kanskje ikke er så opptatte av at de må gjøre lekser og øve til prøver, noe som kan resultere med at disse barna får et inntrykk av at det ikke er viktig.
Dette ser vi gjennom at åtte av ti med foreldre med høyere utdanning fullfører på beregnet tid, mot tre av ti med foreldre med grunnskole, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Konsekvenser det å droppe ut av skolen 2. februar 2020 2 kan ha for den psykiske helsen er sosial sammenligning som videre kan utvikle seg til potensielle psykiske vansker.
Legg igjen en kommentar