Innledning
Schizofreni er ofte det man forbinder med å være gal, og de som har schizofreni, de har det virkelig rablet for. Schizofreni er en lidelse hvor man kan slite med å skille mellom virkeligheten og hva som er innbilning.

Lidelse kan defineres som en negativ tilstand som varer over en lengre periode.

Psykiske lidelser er et samlebegrep for alle sykdommer som påvirker tankene og følelsene.

De som lider av schizofreni får ofte innbilninger, og for personen som opplever dette er det helt virkelig.

Bare fordi man opplever dette, og lider av lidelsen er man ikke gal. Hjernen sliter bare med å skille mellom virkelighet og hjernen sine påfunn.

Diagnosen er skremmende og vanskelig å håndtere, både for personen som er rammet av lidelsen og de rundt.

Schizofreni er oftest langvarig, men kan dempes med hjelp av legemidler. Årsakene er mange og varierende.

Det finnes ikke et svar på hva schizofreni skyldes, det er ofte mange faktorer som kan trigge diagnosen.

For mange er dette en kronisk lidelse, men med god behandling tidlig kan man fint leve et godt liv med diagnosen.

Med hjelp av stress-sårbarhetsmodellen og den biopsykososiale modellen vil dette bli nærmere omtalt senere i teksten.

Oppgavens problemstilling er drøfte ulike årsaker og behandlingsmetoder for schizofreni i et helsepsykologisk perspektiv. Hva kommer schizofreni av og hvordan kan det behandles?

Utdrag
Forskere har lenge ment at diagnosen er arvelig, og at det biologiske spiller en betydelig rolle.

Tre dansker bestemte seg for å fullføre| en større undersøkelse, for å finne en mer presis data som omhandlet en større befolkning.

Undersøkelsen viste at to av tre barn av schizofrene foreldrepar blir psykisk syke.

Forskerne fant ut at barn med friske foreldre hadde under en prosent sannsynlighet for å utvikle schizofreni, derimot om begge foreldrene har schizofreni er sjansen opptil 27 prosent.

En familiær belastning øker risikoen. Tvilling og adopsjon studier bygger på antagelsen om at schizofreni skyldes arvelige årsaker.

Hos eneggede tvillinger der den ene har fått sykdommen er det 23-39% sannsynlighet for at den andre tvillingen også skal utvikle Schizofreni. Samme forsinking bare med to eggede tvillinger viser ar 10-15% utvikler schizofreni.

Det har også blitt bevist at dersom far er over 50 år når man får et barn vil sannsynligheten være større, særlig for døtrene.

Dette viser at arv spiller inn en stor rolle for hvorfor en person utvikler diagnosen eller ikke. (2018, Norsk Helse Informatikk), (2019. Malt, U)