Innledning
I Frankrike var samfunnet organisert som et stendersamfunn, noe som betyr at det var et klassesamfunn med ulike privilegier og lovbestemte rettigheter for de forskjellige standene.

Likevel fantes det også ulikheter innad i stendene. For eksempel kunne en rik handelsmann fra borgerklassen ha mer penger og makt enn en lavadelsmann.

Det var tre forskjellige stender: Adelen og Geistligheten, som for eksempel var fritatt fra skatt, og tredjestanden, som utgjorde 98% av Frankrikes befolkning.

Det var også muligheter for å klatre opp i klassene, men dette var hovedsakelig begrenset til bevegelse mellom de lavere klassene og geistligheten.

Geistlige levde i utgangspunktet i sølibat og kunne ikke produsere arvinger, så nye geistlige ble derfor ofte rekruttert fra de lavere klassene. Mange rike borgere klarte å kjøpe seg embeter og på den måten klatre opp i adelen.

Utdrag
I mai 1789 møttes en forsamling i Versailles, men det var uenighet og tredjestanden brøt ut og dannet sin egen nasjonalforsamling.

Mindre grupper fra adelen og geistligheten sluttet seg til dem. De bestemte at Frankrike skulle forfatte en ny grunnlov.

Kongen hadde tidligere ført en diplomatisk forhandlingspolitikk, men nå satte han inn hærstyrker mot Paris og Versailles.

Etter at de revolusjonære stormet Bastillen i Paris, hvor våpenlageret var, ble kongen skremt fra å sette inn soldater mot opprørerne.

Opprøret spredte seg gjennom hele Frankrike, og bønder over hele landet angrep adelen. Den 4. august 1789 ble de siste restene av privilegier fjernet.

Den amerikanske revolusjonen må ses som en av grunnene til den franske revolusjonen på flere måter. For det første ble den franske økonomien svekket av at de hjalp separatistene i Amerika, og for det andre ble denne revolusjonen inspirerende for de franske.