Franske sommerfugler i magen

Innledning
Jeg satt ved kaikanten og beundret den idylliske stranden som bredte seg ut foran meg. Det var som om tiden hadde stått stille der nede.

Ikke et eneste menneske å se, bare en endeløs strekning av glitrende sand og krystallklart vann.

Men selv om alt var rolig og stille, kunne jeg høre stemmer og latter som virket å komme fra en annen verden.

Jeg forestilte meg et forelsket par som gikk hånd i hånd langs stranden, men det var bare min egen fantasi som skapte disse bildene.

Det eneste livet på stranden var de grønne trærne som prydet kysten og de små krabbene som sloss om maten på havbunnen.

Fiskene som svømte rundt krabbene var også ivrige etter å få tak i en godbit. Alt var så fredelig og harmonisk på denne lille stranden, det var som om ingenting kunne ødelegge den idylliske stemningen.

Utdrag
Jeg følte meg helt hjelpeløs og usikker, ordene mine ville ikke komme ut slik jeg ville. Kroppen min skalv og jeg følte meg som en klump i halsen.

Men samtidig var jeg glad, glad for å være her med henne på denne ensomme stranden.

Det var bare oss to, og det var nok. Tankene mine fløy av gårde og jeg så for meg oss to som gamle, sitter på denne samme stranden og ler av alle minnene vi hadde sammen.

Men samtidig var det som om jeg kjempet en kamp, en kamp mellom hjertet og hodet mitt.

Hjertet mitt ville ha henne, men hodet mitt visste ikke hva som var det rette å gjøre. Men kanskje var det på tide å innse at jeg ikke kunne løpe fra følelsene mine lenger.

Å lytte til hjertet mitt var kanskje det eneste rette, selv om det kunne bety å ta en risiko og bli såret.

Men jeg kunne ikke leve med tanken på å aldri ha prøvd. Kanskje det var nettopp her, på denne stranden i denne byen, at alt kunne skje.

Selv det å bli forelsket i en jente jeg knapt kjente. Det var tross alt en by kjent for kjærlighet, og kanskje var det på tide å gi etter for den følelsen.