Den franske revolusjonen

Innholdsfortegnelse
Nasjonalforsamlingen.
Stormingen av Bastillen.
Menneskerettighetserklæringen av 1789.
Napoleon Bonaparte.

Utdrag
Frihet, likhet og brorskap er kjente slagord fra den franske revolusjonen i 1789, og disse verdiene har påvirket moderne demokratiers historie i forskjellige former og utgaver.

Men hva var det egentlig som skjedde i Frankrike som gjorde denne revolusjonen så kjent? Førte den bare til endringer i Frankrike, eller påvirket revolusjonen også andre deler av Europa?

Vanligvis brukes begrepet "den franske revolusjonen" for å beskrive de enorme endringene som fant sted i Frankrike mot slutten av 1700-tallet.

Starten på den franske revolusjonen regnes ofte som stormingen av fengselet Bastillen i Paris den 14. juli 1789, som fortsatt er Frankrikes nasjonaldag i dag.

Bastillen var et hatet symbol på de undertrykkende myndighetene, og frigjøringen av Bastillen ble sett på som et symbol på frihet og likhet.

Det er vanskelig å peke på én spesifikk årsak til den franske revolusjonen, da årsakene var mange og komplekse.

Men i hovedsak skyldtes revolusjonen misnøye blant en stadig voksende befolkning mot et statsapparat som ikke kunne håndtere Frankrikes økende økonomiske, sosiale og utenrikspolitiske problemer.

Nasjonalforsamlingen.
Det er vanskelig å fastslå en bestemt årsak til den franske revolusjonen, da det finnes mange ulike og varierte forklaringer gjennom årene.

En oppfatning er at revolusjonen ble drevet frem av en allianse mellom borgerskapet, undertrykte bønder og en ny samfunnsgruppe - lønnstagere i byene - som mente at det aristokratiske systemet var avleggs.

En annen forklaring er at den kunne ha vært et resultat av at de mange borgelige og aristokratiske reformbevegelsene på 1780-tallet mistet kontrollen over sin misnøye, og kaos fulgte.

Senere har naturvitenskapen imidlertid hevdet at revolusjonen kan ha hatt en mye enklere årsak, nemlig sult. Som et resultat av lange perioder med uår, feilslåtte avlinger og prisvekst på mat, led befolkningen av hungersnød, noe som til slutt resulterte i opprør.

Før revolusjonen i 1789 var befolkningen hovedsakelig delt inn i tre stender: de geistlige, adelen og tredjestanden, som besto av bønder og håndverkere.

Kongen var eneveldig og tok beslutninger alene, men hans makt var likevel begrenset på visse områder, da han blant annet ikke kunne pålegge adelen skatter dersom de var imot det.

Adelen fungerte som militære og utførte oppdrag etter kongens befaling. Disse to stendene hadde lovbundne fordeler og privilegier, mens tredjestanden hadde oppgaven med å betale for blant annet deres luksuriøse liv og militære deltakelse i utlandet gjennom skatter.

Samfunnet i årene rundt revolusjonen var føydalistisk, hvor bøndene arbeidet for godseiere eller adel under strenge regler og ble tvunget til å gi mesteparten av avlingene sine til godseierne som skatt.