Vitenskaplige revolusjonen

Innledning
I denne oppgaven skal jeg diskutere ulike faktorer og observasjoner som var viktige for gjennombruddet til den vitenskapelige revolusjonen, og se på matematikkens rolle i utviklingen av de nye oppfatningene.

I dag er det ikke så vanlig å legge merke til stjernehimmelen eller andre naturlige fenomener. Vi er så opptatt av teknologi at vi glemmer det mest grunnleggende for alt liv.

Vi vet nå at jorden sirkulerer rundt solen, og dette er ikke lenger like spennende som det var for folk i tidligere tider.

På den tiden trodde folk at jorden var universets sentrum, og det er ikke så overraskende når man ser på hva de visste.

Det så ut som om jorden sto stille og var omgitt av et kulerskall med stjerner på innsiden, mens solen og månen roterte rundt jorden i en sirkelbane en gang per dag. Dette kalles det geosentriske verdensbildet.

Utdrag
Galileo Galilei var en anerkjent matematiker som hadde en stor innvirkning på utviklingen av det heliosentriske verdensbildet.

Han var en pioner innen overgangen fra naturfilosofi til naturvitenskap, og var kjent for å basere sine teorier på observasjoner og eksperimenter, fremfor ren tenkning og gamle skrifter.

Ved hjelp av sitt teleskop var Galilei i stand til å samle inn store mengder data som ingen andre hadde klart tidligere.

Han oppdaget blant annet at planeten Jupiter hadde tre måner, og dette styrket teorien om det heliosentriske verdensbildet.

I sin bok "Dialog om de to store verdenssystemer" forsvarte Galilei det heliosentriske verdensbildet og angrep den aristoteliske naturvitenskapen.

Boken ble imidlertid fordømt av hans kolleger og kirken, og Galilei ble tvunget til å trekke tilbake sitt syn.

Til tross for dette klarte ikke kirkens motstand å stoppe den vitenskapelige utviklingen. Takket være trykkekunsten ble Galileis verk likevel kjent, og hans teleskop ble tilgjengelig for alle som leste hans bok.

Når vi skal snakke om planetenes bevegelse, er det også viktig å nevne bevegelse i fysikken. Aristoteles' teori om bevegelse, som hevdet at en gjenstand som var dobbelt så tung som en annen, også ville falle dobbelt så fort, ble også avvist.

Som i astronomien var naturlovene i antikken basert på tankeeksperimenter, men dette viste seg å være utilstrekkelig i møte med observasjon og eksperimentering.