Innledning
I denne oppgaven vil du få lære om den arabiske våren, dens opprinnelse, hendelsesforløp og Norges involvering i den.

Gjennom en utforskning av dette temaet vil du kunne få en dypere forståelse av dette viktige historiske og politiske fenomenet.

De arabiske protestbevegelsene representerte et ønske om å endre både styresett og forbedre menneskerettighetene i de ulike arabiske landene.

Siden opprøret startet vinteren 2011, har det spredt seg fra land til land med varierende grad av suksess. Senere i oppgaven vil du få muligheten til å utforske hva som har skjedd i hvert av disse landene.

Innholdsfortegnelse
- Innledning
- Bakgrunn
- Tunisia
- Egypt
- Algerie og Marokko
- Libya
- Syria
- Jemen
- Andre land
- Norge i konflikten
- Kilder

Utdrag
Egypt:
Den 25. januar 2011 brøt det ut opprør i Egypt da et stort antall demonstranter marsjerte gjennom gatene i hovedstaden Kairo.

Demonstrantene protesterte mot regimet til Hosni Mubarak, som hadde sittet ved makten i landet siden 1981. Dagen ble senere kjent som "Vredens dag".

Etter å ha marsjert til Tahirir-plassen, slo demonstrantene leir og organiserte videre gateprotester og demonstrasjoner i januar og februar, inspirert av opprørene i Tunisia.

Demonstrasjonene i landet hadde sin bakgrunn i politibrutalitet, urettferdige lover, økende arbeidsløshet, innføring av unntakstilstand, et ønske om økt minstelønn, stadig høyere matpriser, mangel på boliger, begrensninger på ytringsfriheten, korrupsjon og generelt dårlige levekår.

Hovedmålet for opprøret var å styrte Hosni-regimet. Selv om demonstrasjonene i utgangspunktet var fredelige, utviklet det seg voldelige sammenstøt mellom demonstranter og sikkerhetsstyrker. I løpet av bare 18 dager ble over 800 mennesker drept og 6000 skadet.

En uke etter "Vredens dag" hadde 250 000 mennesker samlet seg på Tahrir-plassen. Som Ben Ali gjorde i Tunisia, iverksatte også Mubarak endringer i et forsøk på å tilfredsstille demonstrantene.

Han sparket regjeringen og lovet at han ikke ville stille til valg igjen, men dette var ikke nok for demonstrantene.

I februar 2011 ble han tvunget til å gå av og overlate makten til militærledelsen i Egypt. Mubarak og hans familie flyktet deretter i eksil.

Militærledelsen utnevnte en midlertidig statsminister og opprettet en komité for å forberede et demokratisk valg.

Det var planlagt å etablere en nasjonalforsamling og utarbeide en grunnlov i løpet av 2012. Det første frie valget for nasjonalforsamlingen ble holdt i november 2011.

Militærledelsen ønsket å beholde makten til en ny president ble valgt i 2012, og dette har fortsatt å skape misnøye og demonstrasjoner i landet i dag. Det er nå for første gang siden 1952 at det er flere kandidater som stiller til presidentvalget i Egypt.