Innledning
Demokrati. Styreformen du har hørt om, men kanskje ikke vet helt hva er. Kanskje kjenner du det som styreformen fra det antikke Hellas, eller styreformen til Norge og USA.

Men hva er egentlig et demokrati, og hvordan fungerer det? Har demokrati noen fordeler og ulemper, Kanskje er det den ideelle styreformen? Og hva er forskjellen på det norske demokratiet og demokratiet i USA?

Utdrag
Som sagt er ikke alle demokratier like. Ikke bare kan man se det på blant annet om det er en republikk eller ikke, men også på om det er et direkte eller indirekte demokrati.

Det finnes nemlig to ulike former for demokrati, direkte og indirekte. Direkte demokrati betyr at de med stemmerett stemmer på enkeltsaker i stedet for å stemme på på personer som representerer en gruppe.

I dag er Sveits et eksempel på direkte demokrati. Innbyggerne i Sveits stemmer på enkeltsaker, og resultatet er avgjørende. Man kan da si at avstemningen er bindende for politikerne.

Den mer vanlige formen er indirekte demokrati som innebærer at man stemmer på representanter som får plass i et parlamentet.

Likevel er det vanlig at direkte og indirekte demokrati kombineres i de fleste land. I Norge er direkte folkeavstemninger brukt knyttet til medlemskapet i NATO og EU.

I Storbritannia ble det brukt folkeavstemning når det skulle bestemmes om Storbritannia skulle forlate EU. Direkte folkeavstemninger i et indirekte demokrati er ofte veiledende for politikerne.

Det vil si at politikerne ikke er pliktig til å gjøre det flertallet sier. I dag ser mange på demokrati som den beste styreformen. Det er kanskje derfor demokrati er den dominerende styreformen i verden.

Men er demokrati egentlig den ideelle styringsformen? Det finnes fordeler og ulemper ved alle styreformer, også demokrati.

Ved et demokrati kommer det en rekke rettigheter til folket, som ofte blir sett på som en fordel.

Som sagt så er allmenn stemmerett, hemmelige valg, organisasjons- og ytringsfrihet og rettssikkerhet viktige prinsipper i et demokrati, og kjennetegn på et demokrati.

Disse prinsippene gir frihet og beskyttelse til innbyggerne. Allmenn stemmerett og hemmelige valg gjør at alle over den satte stemmerettsalderen kan være med på å bestemme, og være med å delta i politikken samtidig som de er beskyttet av at valget er hemmelig.

En av fordelene ved dette er at folket får litt makt, og er med på å bestemme hvordan samfunnet de lever i skal styres.

Det fører også til at ikke et fåtall personer blir sittende med all makten som i et diktatur. Organisasjons- og ytringsfrihet gir alle rett til å ytre sin mening.

Dette gjør at en kan kritisere styringsmaktene, og si hva man mener uten å risikere straff. Det blir en åpenhet rundt hvordan et land styres, og man kan diskutere fritt rundt det.

Det gjør også at en hele tiden kan sette spørsmål ved styringsmakten, og det beskytter landet mot å bli korrupt.

Med demokratiet i Norge kommer disse rettighetene med, og blir sett på som en selvfølge for mange. Alle disse rettighetene som kommer med demokrati ses på som svært positive.