Innholdsfortegnelse
Avslutning
Kilder

Utdrag
Hva kjennetegner et ufullstendig demokrati, med utgangspunkt i Hellas? Hvordan kan dette sammenlignes med Norge?

Den greske bystaten Athen ble styrt av en andel som kalte seg Eupatridene. Bare menn fra disse familiene kunne inneha høyeste embeter.

Denne adelige regjeringen ble først reformert av Solon. Solon var den høyeste embedsmannen, med makt til å lage lover i 594 fvt.

Han opprettet også et folkeråd på 400 tallet, som var åpent for alle klasser bortsett fra den laveste klassen, eller «tes», som ikke hadde mulighet til å delta i folkeforsamlingen eller folkeretten.

Den laveste klassen skal kun ha mulighet til å delta i folketinget. Folkeforsamlingen valgte arkonene, vedtok lover og andre viktige saker for staten, som krigserklæringer, fredsavtaler og allianser med andre bystater.

Dette steget mot likhet for loven førte til et viktig skritt fra klasserettferdighet til likhet for loven. I tillegg forbød Solon bruk av egen person som sikkerhet for gjeld.

Fra og med da var det et klart skille mellom borger-subjekter og alle andre. Ingen athenske borgere kunne bli slaver av en annen athener.

Adel fødsel ble ikke lenger en betingelse for politiske rettigheter, men de ble gradert etter rikdom, i fire økonomiske klasser: herskere, krigerbønder, håndverkere og arbeidere.

Den høyeste autoriteten var kollegiet med ni arkoner, valgt fra de øvre klassen for ett år. Disse fikk seter i begge råd, men ikke livstidsutnevelser.

Det var fortsatt bare velstående borgere som hadde disse embetene. Ikke alle kunne bli arkoner eller til og med medlem av Areopagos, men alle borgere hadde mer tilgang til disse stillingene enn tidligere.

Hellas er et parlamentarisk-demokratisk republikk og det politiske systemet deres handler om statens struktur og organisering, dens forhold til samfunnet og myndighetenes rolle i samfunnet.

Den athenske regjeringen styres av en statsminister eller president, som er basert på og ansvarlig overfor parlamentet, Vouli. Hvert femte år så bytter de statsoverhodet, som er en valgt president over de fem årene.

Grunnloven til Hellas ble skrevet i 1975, men senest endret i 2001, skapte en parlamentarisk-demokratisk republikk med en enhetlig styreform. Hellas ble medlem av EU i 1981 og har vært ledet av en statsminister valgt av parlamentet siden 2004.