Innledning
Går man tilbake så langt som 2000 f.Kr. ser man at den tidligste registrerte styringsformen i Hellas var den såkalte palasskulturen, som er den første høykulturen vi kjenner til i Europa.
Med høykultur mener vi et organisert rike med sosial kultur og et styringsapparat. Denne kulturen varte til rundt 1200 f.Kr. og gikk til grunne uten klare årsaker.
Frem til 800 f.Kr. finner vi lite informasjon om styringsformene og hendelesløpet i Hellas, og vi har derfor døpt disse årene som «de mørke århundrene». Athen er et godt eksempel på politisk samfunnsutvikling og har dyppet tærne i flere markerte styringsformer.
Utdrag
Andre greske bystater som Theben, Korint og Delfi var på lik linje med Sparta og Athen individuelle i politikken, men varierte kun mellom monarki, oligarki og aristokrati og utviklet aldri det direkte demokratiet som Athen.
Legendene sier at tvillingene Remus og Romulus grunnla Roma sammen, og at Romulus begikk et svikefullt mord på egen bror for å bli Romas første eneherskende konge.
Roma var et monarki de første århundrene inntil den romerske republikken ble innført i 510 f.Kr. Begynnelsen av den Romerske republikken var preget av store motsetninger mellom plebeierne og patrisierne, de fattige og de rike.
Stenderkampene som endte i rettigheter for plebeierne skapte konflikt i nesten 200 år mellom 494 f.kr og 287 f.Kr.
Plebeierne fikk omsider egen folkeforsamling og muligheten til å velge egne embetsmenn som ivaretok interessene til de svakere i samfunnet og hadde vetorett mot senatet.
Roma forble en republikk styrt og dominert av et fåtall av borgerne, og var med andre ord et oligarki til tross for sine mange demokratiske trekk.
Senatet var definitivt det viktigste politiske organ i den romerske republikken, de diskuterte og avgjorde de fleste viktige sakene men var i realiteten uten beslutningsmyndighet og var heller rådgiverne til folkeforsamlingen hvor det også ble vedtatt avgjørelser om de viktigste temaene; krig og lovverket.
I de lavere instansene så vi den interne styringsformen «pater familias», også kjent som familiens overhode.
Dette var betegnelsen for den romerske borger som hadde uinnskrenket makt over familiens formue, slaver, ektefelle og barn.
Dette inkluderte full autoritet over liv og død. Roma gikk fra republikk til keiserdømme på når den beryktede Julius Cæsar av den patrisiske juliske slekt, utropte seg som keiser.
Legg igjen en kommentar