Innledning
Språket vårt er stadig i endring, og i det siste århundre har språket vårt blitt påvirket i større grad enn tidligere på grunn av en mer globalisert verden, arbeidsinnvandring og teknologisk utvikling. Påvirkning av engelsk har blitt et globalt fenomen, og språket fungerer i dag som lingua franca[1] i verden.
I denne oppgaven skal jeg ta for meg hva som påvirker språket til ungdommene i Oslo i dag, og hva som gjør at ungdommene snakker slik de gjør, med fokus på to ungdommer fra Groruddalen.
Innholdsfortegnelse
1.1 Innledning Med Problemstilling
1.2 Presentasjon Av Sekundærlitteratur
2 Hoveddel
2.1 Påvirkning Fra Vennekretsen
2.2 Engelsk Påvirkning
2.3 Andre Påvirkningsfaktorer
3 Konklusjon
4 Kilder
Utdrag
“Wallah, jeg lover deg. Vi skal cruise rundt i hele byen. (…) Få suck på kølla av store norske blondiner”[2] starter Mujaffaspillet gitt ut av NRK i 2003.
Slik prøver NRK å skildre hvordan ungdommene fra de flerkulturelle miljøene i Oslo snakker det media kaller for “kebabnorsk”[3].
Bao (gutt, 19 år) har bodd mesteparten av livet sitt på Lindeberg, men han flyttet til Stovner i 10. klasse. Han gikk på grunnskolen i nærområdet på Lindeberg og gikk sine tre år av videregående skole på Hellerud.
Ungdomsskolen hadde en stor andel elever med minoritetsbakgrunn og “gjengen” til Bao bestod for det meste av pakistanere, der det kun var én nordmann i gjengen.
Språket deres bestod av mye slang som ofte var blandet med ord fra deres egne språk. I dagligtalen omtaler vi dette fenomenet som “kebabnorsk”, eller multietnolekt som det heter i fagterminologien.
Bao mener at grunnen til at de snakket “kebabnorsk” var for å skape noe som var “deres eget”, noe som kunne representere deres identitet.
I årene jeg har kjent Bao, har jeg merket at bruken av lånord fra andre språk har minket, spesielt etter høsten 2010 da han startet på Universitet i Oslo (UiO)
De engelske lånordene kan i større grad enn ord fra andre språk knyttes til en form for kulturell språkkontakt der det – enkelt sagt – er mediene som fungerer som den viktigste påvirkningskilden, mens de andre fremmedspråklige innslagene oftere kan se ut til å skyldes en form for direkte kontakt mellom mennesker med ulik språkbakgrunn (jf. Kotsinas 2000). (Johannessen og Hagen 2008, 33).
Kotsinas mener at direkte kontakt mellom mennesker med ulik språkbakgrunn er den viktigste påvirkningskilden til bruken av lånord fra andre språk.
Bao har kun vært med folk med minoritetsbakgrunn helt fram til han startet på universitet i høst, mens Thao har hatt en annen vennekrets med flere etniske nordmenn.
Legg igjen en kommentar