Språkets betydning for menneskers identitet | Norsk hovedmål | Vår 2017

Fakta om teksten «Takk, kjære Ivar»
Forfatter: Thea Idsøe
Årstall: 2013
Sjanger: tale
Kontekst: I 2013 ble Språkåret arrangert, med utgangspunkt i at det var 200 år siden Ivar Aasen ble født, og 100 år siden Det Norske Teatret ble opprettet. Språkåret feiret det språklige mangfoldet i Norge.

 

Fakta om teksten «For første gang i historien blir nyttårstalen ikke holdt på samisk»
Forfatter:  Journalist i NRK
Årstall:  2017
Sjanger: Artikkel på internett
Kontekst:  1. januar hvert år holder sametingspresidenten sin nyttårstale. Talen i 2017 var den første som ikke ble holdt på samisk, men på norsk, noe mange reagerte på.

Beskrivelse av oppgaver
2017 vår langsvar ogggave3 Thea Idsøe Takk, kjære Ivar 2013 Analyser talen Bruk omgrep frå retorikken.
Kommentar: Når du analyserer, skal du forklare gjennom å bruke relevant fagspråk og vise til konkrete eksempel frå teksten.

Oppgave 2
Vedlegg:
Thea Idsøe: «Takk, kjære Ivar», 2013
«For første gang i historien blir nyttårstalen ikke holdt på samisk», 2017
Skriv en resonnerende tekst der du drøfter språkets betydning for menneskers identitet. Bruk tekstvedleggene når du skriver.
Kommentar: Det skal komme tydelig fram av svaret ditt at du bruker synspunkter og eksempler fra begge tekstvedleggene. Du skal også trekke inn relevant kunnskap om språkutvikling og språkpolitikk.

Innledning
Bakgrunnskunnskap om Ivar Aasen og det samiske språket
I dette avsnittet gir vi deg litt bakgrunnskunnskap om Ivar Aasen og landsmålsprosjektet hans, og om det samiske språket og dets status i Norge.
Ivar Aasen og landsmålet

Ivar Aasen ble født i 1813 på Sunnmøre. Han var bondesønn og vokste opp i trange kår, men skaffet seg kunnskap gjennom egne studier. En periode jobbet han som lærer, før han viet seg til arbeidet med å skape et norsk skriftspråk, basert på dialektene i hele landet.

Han reiste rundt i store deler av Norge og samlet inn ord, uttale og bøyingsformer fra de ulike dialektene. Basert på disse laget han et skriftspråk som skulle være felles for hele landet, og han tok språket i bruk i fortellinger og dikt.

Utdrag
«For første gang i historien blir nyttårstalen ikke holdt på samisk»
Sametingspresident Vibeke Larsen forventer at samene vil bli skuffet over at hun holder nyttårstalen på norsk:
Jeg vet at dette skuffer en del av mitt folk. For dem er det viktig at en sametingspresident snakker samisk …
Hun forklarer at hun i likhet med to tredjedeler av samene er språkløs, på grunn av fornorskingsprosjektet til den norske staten, og at hun ikke har klart å ta språket tilbake. Hun uttrykker dermed en holdning som sier at samer ideelt sett bør snakke samisk, selv om hun ikke har klart det selv.

Språk er identitet:
I likhet med Thea Idsøe mener Vibeke Larsen at det er en sammenheng mellom språk og identitet:
– Særlig gjennom mine barn blir jeg påminnet om gaven hjertespråket er. Det gir dem tilgang på visdommen og hemmelighetene som ligger gjemt i ordene. Språket er identitet, kultur og fellesskap.
Hun setter dermed det samiske språket i forbindelse med kulturen og fellesskapet, og også hun nevner «hjertespråket» – at samisk er det språket som finnes i hjertet, og som dermed er knyttet til samenes identitet.

Fellesskap uten språket:
Larsen påpeker imidlertid at et felles språk ikke er nødvendig for å være del av et større fellesskap:
– Samtidig er vår familie et typisk bilde på det samiske samfunn: Vi er av samme kjøtt og blod, men også forskjellige. Noen kan samisk, andre ikke. Likevel er vi én felles samisk familie som hører sammen …
Hun ser ut til å mene at man kan føle tilhørighet og fellesskap uten å snakke det samme språket – å kunne samisk er i så fall ikke et krav for å ha en samisk identitet.

Samisk er ikke bare en identitetsmarkør:
Språk- og kulturforskeren Harald Gaski mener det er viktig å understreke at det samiske språket ikke bare handler om identitet – det er også en av bærebjelkene i samenes urfolkstatus, og språket inneholder hele den samiske verdensanskuelsen – altså deres helhetsoppfatning av hvordan verden er sammensatt og fungerer.
Han advarer mot tendensene han ser knyttet til samenes holdninger til det samiske språket, «… der mange samer selv sier at språket ikke er så viktig, men at det derimot er følelsen av å være same som er det sentrale.»

Samisk identitet er ikke bare følelser:
En slik samisk identitet, som bare baserer seg på følelser, er for skjør, mener Gaski:
Av den grunn er det viktig at våre fremste folkevalgte kan uttrykke seg på samisk, for nettopp derigjennom å vise at samisk språk er vesentlig for vår oppfattelse av oss selv som samer.

Det samiske språket og den samiske identiteten henger tett sammen, men ingen av delene kan eksistere alene, ser ut til å være Gaskis synspunkt. At samer, og særlig de fremste folkevalgte blant samene, kan samisk, er avgjørende for å vise at det samiske språket er en viktig bestanddel i den samiske identiteten.

Få gratis tilgang til oppgaven

Last opp en av dine egne oppgaver og få tilgang til denne. Det tar bare 2 minutter