Fakta om teksten «Takk, kjære Ivar»
Forfatter: Thea Idsøe
Årstall: 2013
Sjanger: tale
Kontekst: I 2013 ble Språkåret arrangert, med utgangspunkt i at det var 200 år siden Ivar Aasen ble født, og 100 år siden Det Norske Teatret ble opprettet. Språkåret feiret det språklige mangfoldet i Norge.

Fakta om teksten «For første gang i historien blir nyttårstalen ikke holdt på samisk»
Forfatter:  Journalist i NRK
Årstall:  2017
Sjanger: Artikkel på internett
Kontekst:  1. januar hvert år holder sametingspresidenten sin nyttårstale. Talen i 2017 var den første som ikke ble holdt på samisk, men på norsk, noe mange reagerte på.

Oppgavebeskrivelse
2017 vår langsvar ogggave3 Thea Idsøe Takk, kjære Ivar 2013 Analyser talen Bruk omgrep frå retorikken.
Kommentar: Når du analyserer, skal du forklare gjennom å bruke relevant fagspråk og vise til konkrete eksempel frå teksten.

Oppgave 2
Vedlegg:
Thea Idsøe: «Takk, kjære Ivar», 2013
«For første gang i historien blir nyttårstalen ikke holdt på samisk», 2017
Skriv en resonnerende tekst der du drøfter språkets betydning for menneskers identitet. Bruk tekstvedleggene når du skriver.
Kommentar: Det skal komme tydelig fram av svaret ditt at du bruker synspunkter og eksempler fra begge tekstvedleggene. Du skal også trekke inn relevant kunnskap om språkutvikling og språkpolitikk.

Innledning
Bakgrunnskunnskap om Ivar Aasen og det samiske språket
I dette avsnittet gir vi deg litt bakgrunnskunnskap om Ivar Aasen og landsmålsprosjektet hans, og om det samiske språket og dets status i Norge.

Ivar Aasen og landsmålet

Ivar Aasen ble født i 1813 på Sunnmøre. Han var bondesønn og vokste opp i trange kår, men skaffet seg kunnskap gjennom egne studier.

En periode jobbet han som lærer, før han viet seg til arbeidet med å skape et norsk skriftspråk, basert på dialektene i hele landet.

Han reiste rundt i store deler av Norge og samlet inn ord, uttale og bøyingsformer fra de ulike dialektene.

Basert på disse laget han et skriftspråk som skulle være felles for hele landet, og han tok språket i bruk i fortellinger og dikt.

Utdrag
«For første gang i historien blir nyttårstalen ikke holdt på samisk»

Sametingspresident Vibeke Larsen forventer at samene vil bli skuffet over at hun holder nyttårstalen på norsk:

Jeg vet at dette skuffer en del av mitt folk. For dem er det viktig at en sametingspresident snakker samisk …

Hun forklarer at hun i likhet med to tredjedeler av samene er språkløs, på grunn av fornorskingsprosjektet til den norske staten, og at hun ikke har klart å ta språket tilbake.

Hun uttrykker dermed en holdning som sier at samer ideelt sett bør snakke samisk, selv om hun ikke har klart det selv.

Språk er identitet:
I likhet med Thea Idsøe mener Vibeke Larsen at det er en sammenheng mellom språk og identitet:

– Særlig gjennom mine barn blir jeg påminnet om gaven hjertespråket er.

Det gir dem tilgang på visdommen og hemmelighetene som ligger gjemt i ordene. Språket er identitet, kultur og fellesskap.

Hun setter dermed det samiske språket i forbindelse med kulturen og fellesskapet, og også hun nevner «hjertespråket» – at samisk er det språket som finnes i hjertet, og som dermed er knyttet til samenes identitet.