Drømmenes betydning i norrøn litteratur | Norsk

Innledning
Den norrøne tiden strekker seg fra år 700 til år 1350 etter Kristus. Litteraturen i denne epoken ble overlevert med muntlige høringer. Disse høringene ble overført i flere generasjoner før de ble skrevet ned.

Det tok lang tid før de ble skrevet ned, ettersom det var runealfabetet som rådet.

De skrivekyndige risset runene inn i tre, stein eller kuskinn. Derfor ble ikke lange tekster skrevet ned, bare korte beskjeder. Det var ikke før på 1000-tallet at kristendommen kom til Norden, og folk ble kjent med latinske tekster. Da begynte de muntlige overleveringene å bli skrevet ned.

Utdrag
I norrøn tid var man svært opptatt av heltedåder som ble begått i vikingtiden, norrøn mytologi, kjærlighet og slektsforhold. Drømmene var også meget viktige, både i norrøn litteratur og -tid.

Menneskene så på drømmene som varsler, på noe som kom til å skje i fremtiden. Skjebnen til mennesket var forhåndsbestemt, og denne skjebnen ble utrykt i drømmene.

Disse drømmene var både positive og negative, men det er de onde drømmene som er karakteriske trekk for den norrøne sagalitteraturen.

I de fleste sagaene er innledningen en spådom, om hva som kommer til å skje, ofte i form av en varslende drøm. Vikingene mente at det fantes to kanaler i drømmene.

Den ene kanalen viste veien til den overnaturlige verden. Den andre kanalen viste derimot veien til de dødes verden.

Dersom en syntes at drømmen var merkelig, var det vanlig å gå til en drømmetyder, for å få hjelp med å tolke den.

Drømmene var en måte å fremstille skjebnetroen på. Det som hadde blitt spådd om hva som kom til å skje, det ville skje. Det var til ingen nytte å be eller ofre til en himmelsk makt for å unngå skjebnen. Den var allerede bestemt.

Få gratis tilgang til oppgaven

Last opp en av dine egne oppgaver og få tilgang til denne. Det tar bare 2 minutter