Norsk litteratur helter

Utdrag
Problemstillingen min er: "Den klassiske helten - finnes den fortsatt, og kan man finne den ved å studere norsk litteratur?"

I dagens samfunn har begrepet "helt" endret seg i forhold til tidligere tider. Hva som gjør en person til en helt har endret seg i takt med samfunnsendringene.

Hvordan har heltebegrepet blitt fremstilt i ulike epoker, og hva er det som gjør en person til en helt? Hvordan har heltebegrepet utviklet seg fra store, barske krigere til små, smarte gutter som kjemper mot troll? Fra kvinnesaksforkjempere til kvinnebedårere?

Den klassiske helten blir ofte beskrevet som en beundringsverdig person som har utført en stordåd, og som på grunn av dette har vunnet stor ære og heder.

En mannlig helt er imidlertid ikke lenger alles helt, og folk har forskjellige meninger om hva som kreves for å oppnå "heltestatus".

Dette skyldes i stor grad det mer komplekse samfunnet vi lever i nå, der vi trenger helter innenfor flere områder enn bare krigføring.

Ved å studere norsk litteratur, kan vi undersøke hvordan heltebegrepet har blitt portrettert gjennom tidene, og om det fortsatt er mulig å finne den klassiske helten i dagens samfunn.

Er det fortsatt mulig å finne personer som utfører stordåder, og som blir betraktet som helter av samfunnet? Og hvordan påvirker dagens samfunn vårt syn på hva som kreves for å være en helt?

Norrøn tid
Norrøn tid, som strekker seg fra 700 til 1370, består av flere epoker. En av de mest kjente epokene er vikingtiden, som preges av flyttestrømmer, kristningen av Norge og samlingen av landet til ett rike.

Etter borgerkrigstiden på 1100-tallet ble Norge en sterk stat med to autoriteter å forholde seg til: kongemakten og den katolske kirke.

Det var på 1200-tallet at kvad, gudedikt og heltedikt ble nedskrevet, noe som resulterte i en storhetstid for landet da dets historie endelig ble dokumentert på pergament.

Idealene som ble skapt, var basert på hva som ville gjøre samfunnet best. I en tid preget av krig og vikingtokter, var det store, sterke menn som ble det store idealet.

Slekten var sentral og viktig for de som levde på den tiden. Hvis en person ble drept, måtte dette hevnes med blodhevn.

Dette førte ofte til langvarige slektsfeider som kunne vare i flere generasjoner. Heltene fra norrøn tid hadde mange likhetstrekk.

De var alle sterke, våpenføre og kjappe til fots, slik en fullkommen kriger skulle være. Samtidig var de vakre og fulle av visdom.

Hvis noen i familien måtte hevnes, måtte man vite at det ville bli gjort, og da trengte man den beste krigeren til oppgaven.